hits

Sterke meninger

Hva betyr en hundrelapp?

Det er mange svar p det sprsmlet, og for mange i min egen aldersgruppe ville sikkert de fleste ha svart "en frappuccino p Starbucks", "en mascara p H&M" eller "en burgermeny p Mc Donalds". Men, faktum er at en enkelt hundrelapp kan bety s uendelig mye mer! Derfor ble jeg s glad nr det datt ned en mail i innboksen min fra Cuponation, p vegne av Fattighuset, her om dagen.

N er det snart jul, og selv om jeg selv sitter hjemme i min egen trygge leilighet, med Macen p fanget, og blogger om eventer og fancy klr, er det dessverre ikke alle som er like heldige som det jeg, og sannsynligvis ogs du, er.

Selv om en hundrelapp bare gir meg en mascara, kan en hundrelapp hjelpe et menneske som sover ute p gata s utrolig mye mer. Ved hjelp av Fattighuset kan den hundrelappen bidra til bde mat, drikke, varme og kanskje en bok? Mer skal faktisk ikke til fr noen fr en betydelig bedre jul.



Vi tenker ikke over det mens vi drikker den, men n enkelt Frappuccino fra Starbucks kan faktisk gjre en forskjell.

Ved skrive dette blogginnlegget kan jeg faktisk gjre en forskjell. Ikke bare ved snakke med dere, men ved at Cuponation donerer vekk hele 100 kroner til Fattighuset i Oslo, for hvert eneste blogginnlegg som blir skrevet om saken. Det er helt sant! Alt du trenger er en blogg, og du kan faktisk gi bort selve julen i gave til et annet menneske. Er ikke dt julemagi, s vet ikke jeg!

Om du ikke har en blogg selv, kan du selvflgelig ogs gi bort hundre kroner helt p egenhnd. ELLER, du kan strikke en genser, gi bort gamle eller nye leker, melde deg som frivillig... det er ikke mte p hva du kan gjre, om du faktisk nsker!

S, med dette oppfordrer jeg alle mine kjre bloggkollegaer til gjre det samme! Skriv om saken, f sendt 100 kroner til Fattighuset. Det koster oss ingenting, men kan hjelpe s utrolig mye!

Hper dere fr en strlende kveld, alle sammen!

- Katinka <3

Julehysteri

Serist, hva i alle dager er greia med dette julehysteriet? Jeg mener (med fare for hres ut som en bitter gammel dame), det fr da vre grenser for hvor tidlig denne julestemningen skal komme snikende.

Er det bare meg, eller kommer disse overveldende juledekorasjonene tidligere hvert eneste r? Det var vel ikke snn at butikkene satt opp juledekorasjonene allerede i september nr jeg var liten ogs, var det vel?


Okei, s n er det alts blitt 18. november, og det er kanskje blitt en smule mer innafor og skulle pynte til jul. Jeg skal rlig innrmme at jeg snek meg inn p butikken for raske med meg litt juleglgg og pepperkaker i gr kveld. Jeg har gtt over til den mrke siden! Men, det var mens jeg sto der og s p alle de gigantiske rekkene med fem forskjellige typer julebrus, pepperntter, julemarsipan, havreflarn og andre godsaker at det gikk opp for meg at dette egentlig har gtt litt for langt.

Jada, jeg fler meg som en gammel kjerring som str her med pekefingeren mens jeg skriker om at alt var s mye bedre fr i tida, og det er ikke det jeg prver p. Misforst meg rett - jeg elsker jula! Jeg er en av de som insisterer p se p "Tre ntter til askepott" HVEEER julaften, og fr et panisk anfall om ikke julestrmpen er klar nr jeg str opp. Det er ikke alle julegavene og forbrukersamfunnet vrt jeg hovedsaklig skal klage p, det er bare hvor forbaska tidlig hele dette sirkuset begynner.

Nr ble det egentlig normalt begynne med julen i slutten av september?



Det er greit nok at jeg jobber i pressen og blir invitert p julearrangementer i slutten av august. Det er greit, fordi jeg forstr at enkelte ting m vises spass tidlig om papirmagasinene skal f lnt klrne, tatt shoots, redigere bildene, skrive sakene, og f sendt bladet til trykk fr det havner i hyllene i november/desember-nummeret. Derfor har jeg en viss toleranse for julefokus mens jeg fremdeles ligger i bikinien p Huk-stranda.

Det jeg derimot ikke har forstelse for er nr butikkene begynner henge opp julepynt allerede i september. Pynt som er beregnet p oss vanlige ddelige. Vi som skal handle julegaver, og fremdeles har over tre mneder p oss til de m ligge ferdig innpakket under juletreet i sin fulle prakt. Til informasjon er tre mneder det samme som en fjerdedel av et r. EN FJERDEDEL! Just saying.

Jeg mener... jeg er fremdeles p jakt etter sommerkjoler i september, jeg tviholder p utegrilling og sene sommerkvelder, og rundt meg begynner de rde julekulene og henges opp i vinduet. Det rett og slett ikke greit!

Vet dere forresten nr julegata i Bogstadveien ble pnet? Allerede 5. november var hele julegata klappet og klar. Julelyktene hang mellom hver husvegg, parken var dekorert med lyslenker, og kl. 20:00 samlet alle og enhver seg for nyte levende musikk, glgg og pepperkaker.

Selvflgelig er det hyggelig med jul. Jeg elsker jul! Det at det har blitt et kommersielt konsept basert p julenissen framfor sin opprinnelse som hellig hytid er en annen sak. Men, hvorfor i alle dager m de begynne s tidlig? Om all pynten allerede er hengt opp i slutten av oktober, hva i all verden skal vi da bruke adventen til? Vi er jo allerede ferdig med vente. Nr desember kommer har vi jo ventet i to mneder allerede.

1. desember og julekalenderen er der for en grunn. Det er 1. desember juletiden begynner. Da har vi faktisk 24 dager p oss til vente, drikke julebrus, handle julegaver, og se p julefilmer. Du rekker det helt fint, selv om du ikke begynner allerede i september.

- Katinka <3

Kunsten date seg selv

S, n sitter jeg godt innpakka under dyna, og stappa full av baconsnacks. Hret er fremdeles vtt av det utrolig irriterende regnet som ikke vil gi seg om dagen, men jeg er fremdeles i godt humr, for jeg har akkurat vrt p en skikkelig koselig date - med meg selv.

Tidligere i kveld tok jeg nemlig initiativet til dra p kino, men det var visst ingen som hadde verken tid eller lyst til vre med meg. S, der satt jeg da, med skjegget i postkassa, og s p traileren til "Gone girl". Og det var da tanken slo meg, er jeg egentlig avhengig av noen andre for se denne tilsynelatende kule filmen p kino? Selvflgelig gjr jeg ikke det!

Alt jeg trenger er et stort beger med baconsnacks, en halvliter cola, litt sjokolade, et stooort og behagelig skjerf. Samt en kinobillett da, selvflgelig. S, hvorfor er vi alle blitt s opphengt i dette med at man ikke kan dra p kino alene?

Jeg har nemlig tatt opp dette temaet med flere venninner ved flere anledninger, og svaret er alltid det samme... "Kino alene? Nei, det hadde jeg aldri gjort! Hahaha, ser ikke folk rart p deg da?". De er faktisk oppriktig redd for at de andre kinogjestene skal tro at de ikke har noen venner, eller noen andre som har lyst til g p kino med dem.

Hvorfor er det blitt snn, at vi faktisk er mer bekymret om hva andre mener om oss, enn hva vi mener om oss selv? Om du har lyst til se en film, s skal du da pokker satans meg f lov til se en film!

Kjp deg popcorn, baconsnacks, eller whatever turns you on, ta p deg de diggeste klrne du har, og synk ned i kinosetet! Og, vet dere hva det beste ved det hele er? Ingen date betyr ogs ingen pynte seg for. S, la push-up bh-en ligge igjen i bunnen av skapet, og ta p deg en hettegenser i stedet.

Tror du noen av de andre kinogjestene bryr seg om du dropper legge et ekstra lag maskara? Selvflgelig ikke! De er for opptatt med passe p at deres eget lag med sminke sitter som det skal, og at ingen andre ser rart p dem. Det er jo tross alt ingen som nsker bli sett p med dmmende blikk.

Og dere... det er n hemmeligheten kommer! Er dere klare? Nr du frst innser at den beste daten du kan ha faktisk er deg selv, da blir verden s utrolig mye lettere forholde seg til! Haha, misforst meg rett... jeg har absolutt ikke noe imot ha noen dele bde brus og potetgull med i romantiske anledninger, men det er da ingenting i veien for nyte det i eget selskap innimellom heller. Det gjr meg verken bitter, sr eller ufyselig.

Jeg skal selvflgelig ikke late som om det ikke er rart bestille kinobilletter til n person. Det kan fles ubehagelig, nettopp fordi man er s overbevist om at alle andre kommer til se rart p deg. Men, s kommer jeg ned til kinosalen, og jeg innser at alle er for opptatt med seg selv, til i det hele tatt legge merke til meg.

Og det fine er jo at jeg faktisk ler like hyt av Ben Affleck sine vitser p lerretet, og jeg blir fremdeles like fanget av filmens historie. Baconsnackset smaker ogs like godt, selv om jeg ikke har noen ved siden av meg.

Alle anstrengelsene jeg har gjort med plassere meg litt utenfor den strste folkemengden, og litt bak i salen, snn at jeg ikke skal stikke meg ut, er egentlig helt forgjeves. Jeg kunne ha plassert meg i midten p frste rad, og det er fremdeles ingen som hadde brydd seg.

Og s er det jo utrolig deilig ta seg en liten pause i hverdagen, med seg selv og sine egne tanker! Uten selskap er det heller ingen som kan fortelle deg at de aller helst ville sett en annen film, at de vil ha popcorn i stedet for baconsnacks, eller at de s gjerne ville tatt en l etterp, selv om du er s sliten at du nesten sovner stende. Med andre ord - du kan vre s egoistisk du bare vil!


S, det var min lille hemmelighet. Jeg liker g p kino alene! Det er forresten ikke alt jeg liker gjre alene... jeg liker ogs sitte p kaf alene, g tur alene, dra p museum alene. Og i selskap med noen, selvflgelig! Jeg sier som Ole Brum - Ja takk, begge deler!

Jeg s forresten filmen "Gone Girl", og den var fantastisk bra! Den anbefales p det varmeste, for de som bryr seg.

S, noen av dere andre som drar p kino alene?

- Katinka <3

Vekket av nakenbilder

Ja, for det var akkurat det som skjedde! Da jeg vknet av alarmen kl. 08:00 i dag tidlig mens jeg gned meg forvirret i ynene, skrudde alarmen av halvt i svne, og ble liggende stirre i taket mens jeg tenkte "finnes det en lur unnskyldning til bli liggende under dyna?" hadde jeg liten anelse om hva som var i ferd med skje.

Jeg tastet inn kodelsen p mobilskjermen for se hvem som hadde prvd f tak i meg lpet av natta. Og hva lyser mot meg der? Hele fem motatte meldinger! Jeg drar fingeren intetanende til hyre... og s, BM!

Der lyser det et par nakne pupper mot meg fra displayet. Ettergfulgt av... enda mer pupp, som igjen ble etterfulgt av en naken rumpe. Whaat? Over bildene lyser navnet Kristin Gjelsvik. Er det ndvendig si at trttheten forsvant som dugg for morgensolen?!

HAHAHA! Cirka ti sekunder etter bildene har tikket inn p mobilen kommer den frste paniske tekstmeldingen fra min kjre venninne. Med STORE BOKSTAVER, og nok utropstegn til dekke en hel fotballbane i England. Hahaha, flausen var et faktum.

Det verste er at jeg sren meg kunne fle panikken hennes helt inn i hjerterota mi. h, det er s utrolig forferdelig. Dere vet det lille brkdelssekundet nr dere innser at tekstmeldingen er p vei til feil person? Da dere prver skru av nett-tilgangen til telefonen, snn at mms-en kanselleres, eller skrur av hele telefonen i full panikk. Hahaha, been there, done that!

En ting er sende et hjerte eller en kyssemunn til sjefen, liksom. Shit happens, men nr du klarer sende intime bilder av deg selv til feil person.Auch, den svir! Hahaha, MEN la meg bare si n ting til dere som mtte lure... Kristin ser alts ganske s smashing ut! S, da er det avslrt liksom.

Det var med andre ord ikke snn at jeg ble merket for livet. Jeg har ingen traumer av noe slag. Egentlig var det en ganske fin mte vkne p, s... ka du tru, Kristin? Skal vi gjre dette til en rutine? HAHA! ;)

Nei, nok om denne morsomme starten p dagen. Dere kan jo lese mer om Kristins panikk HER. Som de fanatiske bloggerne vi er, har vi selvflgelig skrevet om hendelsen begge to!

Jeg oppfordrer dere herved til sende et nakenbilde til feil person i dag! Gi dem en liten kickstart p kvelden. Det anbefales! Haha! Og forresten... her har dere responsen min p de overraskende bildene.

S, det lste seg vel ganske greit det her ogs, eller hva? Vennskapet er ikke delagt! Haha, og takk gud (eller noe annet) for det! For, herligere jente enn Kristin skal du lete lenger etter! :D

- Katinka <3

Kjre (helvetes) NSB...

WARNING: Jeg kan advare dere allerede n om at dette innlegget inneholder bde syting, klaging og kjefting. Om du leter etter en solskinsshistorie fr du hoppe over dette innlegget, og heller komme tilbake i morgen, da skal jeg nemlig p presseevent for se p sommermoten 2015! DET blir koselig. Togturen jeg hadde p fredag var ikke fullt s koselig, and heres why...

La meg frst presisere at jeg var ved godt mot da jeg gjorde meg klar for den 2,5 timer lange togturen til Lillehammer. Jeg hadde vknet av vekkerklokka, ordnet meg i den sinnsykt fete skinnjakka mi fra Envii, og kjpt med meg bde baguette med kylling tandoori, og appelsinjuice, til nyte p reisen. Med andre ord - da jeg satt p perrongen og ventet p toget var jeg ved godt mot. Verden smilte. Jeg hadde til og med fulladet batteri og flere filmer p ipaden. Alt l til rette for en bra reise.

Det var riktignok fr toget kom kjrende inn p perrongen. Frst og fremst var det et lokaltog som skulle kjre oss. Lokaltog? Fra Oslo til Lillehammer? Nr i all verden ble det lokalt? Til dere som ikke vet hva et lokaltog er... det er de togene med ekstra mange (for ikke snakke om harde) seter, som har de der "klappsetene" langs veggen. Men, samme sren. Jeg har frisk rygg, er forelpig bare halvveis til femti, og har litt g p. Jeg takler et lokaltog med harde seter.

Det jeg derimot ikke takler er dette:

Ja, dette er alts et tog som skal til Lillehammer. Nei, det er ingen t-bane i rushtrafikken. Og til dere som lurer... jeg tok meg alts friheten til sensuere ansiktene til mine stakkars medpassasjerer. Det er mulig de ikke nsker bli gjenkjent i denne traumatiske situasjonen.

Det er kanskje ikke ndvendig fortelle dere at det var praktisk talt umulig finne meg en sitteplass p toget?

Det morsomme er at dette bildet faktisk ikke yter situasjonen rettferdighet. P bildet ser det nemlig ut som om det er noen kvadratmeter med plass p gulvet der. Make no mistake - det var det ikke. Noen minutter etter jeg tok bildet kom det nemlig en heseblesende dame med barnevogn og to store ryggsekker inn p toget. Tror dere noen av dem p klappsetene reiste seg for gjre plass? Selvflgelig ikke. Her var det en kamp mellom liv og dd. Et sete p det toget her ville ikke blitt byttet mot tusen kameler, eller en gryte med gull.

Bildet gir deg heller ikke muligheten til lukte den lukten som oppstr nr flere hundre mennesker presses inn p en liten plass, med svette jakker og vte skjerf. Eller lydene som oppstr av stressa smbarnsmdre, slitne pendlerpappaer og utlmodige barn. S, mens mine medpassasjerer tok til smarttelefonene for flykte inn i en alternativ virkelighet ble jeg stende med bagen p ryggen, og den etterlengtede tandoori-baguetten i posen.

S, mitt sprsml blir da til dere, kjre NSB, er dette forsvarlig? Og ikke minst - er dette strengt tatt ndvendig? Jeg forstr det at vi ikke har plassreservasjoner p togreisene lenger, men det burde da for pokker vre mulig f et system p hvor mange billetter dere selger hvert togsett.

Jeg lurer ogs p om dette egentlig er lov. Jeg mener, med fare for hres ut som en hysterisk smbarnsfar, hva skjer om dette toget egynner brenne? Eller om en gal terrorist kommer lpende p med et maskingver, eller om vi rett og slett krsjer? Jeg lurer p hvordan dere skal klare f alle ut i tide, for dette kan virkelig ikke vre sikkerhetsmessig forsvarlig.

Og, hvorfor i alle dager er det ingen som tar tak i det her? NSB sitter med monopol p togreisene vre. Om et monopol betyr at jeg er ndt til betale 300 kroner (SOM STUDENT) for reise 2,5 timer med et tog som er s stapp fullt at jeg ikke fr sitte, s er det noe som er riv ruskende galt i systemet.

Da er jeg faktisk (gud bedre, dette trodde jeg aldri at jeg skulle si), enig med den bl regjeringen. Kanskje det ikke s dumt at enkelte offentlige tjenester fr litt konkurranse likevel?

N hrer det riktignok med til historien at jeg fikk en sitteplass til slutt. Jeg mtte bare smre meg med 45 minutter tlmodighet frst, og jobbe meg taktisk frem mot mlet.

Allerede p Gardermoen var det nemlig noen f som forlot den bevegelige konsentrasjonsleiren, og det frte til at jeg klarte kapre trappa i midtgangen. Der skviste jeg meg inn mellom glassveggen og baksiden av et sete, frem til noen flere forsvant p Eidsvoll. Da klarte jeg endelig komme meg til et sete.

ENDELIG, tenkte jeg. Jeg dro fram den etterlengtede tandoori-baguetten, og skulle akkurat til ta en bit. S hrer jeg en stemme fra nabosetet "Heisann, du. Hvor er s du p vei?". Jeg snur meg mot en smilende fjes. Jeg har med andre ord klart havne ved siden av en snakkesalig, ensom og gammel mann. Han vil gjerne ha selskap p veien, og skal selvflgelig ogs kjre helt til endestasjonen - Lillehammer.

To timer senere, og en hel livshistorie om barn, barnebarn og sveler med brunost kjrer vi endelig inn p stasjonen i Lillehammer. Det tenke at jeg betalte 300 kroner for denne opplevelsen. Vel... man fr vel bare le av det. Men, la meg si det snn - det blir en stund til jeg kjrer tog neste gang!

- Katinka (som for anledningen har satt et skelys p "first world problems").

#Bloggerissues

iii, dette innlegget har jeg tenkt lenge p skrive - og endelig er det her! Wohooo! Jeg skal nemlig ta meg bryet med fortelle dere litt om det som egentlig skjer "behind the scenes" hos en blogger som er litt over gjennomsnittet opptatt av hvordan bildene og layouten ender opp med se ut p bloggen.

S, for dere som tror at de strste bloggerne hviler p laubrbladene, knipser noen f bilder om dagen, og generelt bare drikker gratis champagne mens pengene renner inn p konto - tro om igjen. Jeg er ikke i nrheten av vre p topplisten, har en annen hovedinntekt, og bruker likevel flere timer om dagen p f denne bloggen til se bra ut.

Haha, vennligst legg merke til at dette innlegget er skrevet med en god dose selvironi, og at jeg er fullt klar over at det ikke er normalt skulle lpe ned p butikken for kjpe blbr fr man knipser bilder til bloggen... ikke for spise dem, selvflgelig, men for str de rundt en leppepomade snn at den ser ekstra fresh ut.

Det er heller ikke normalt ommblere hele stua for f et enkelt produktbilde av noen hudpleieprodukter. S, under her flger noen eksempler p rare ting jeg har gjort, for skape de innleggene dere tidligere har sett p bloggen.



1. Ommblering av stua

Okei, la meg frst pne med si at leiligheten min virkelig ikke er bloggvennlig p en plass (og ja, det er noe som heter en bloggvennlig leilighet. Den er lys, inneholder lite farger, og har rene flater man kan ta bilder av). Min leilighet har p sin side lysegul tapet, en stor svart skinnsofa fra 90-tallet, et gult tregulv, og generelt veldig lite rene flater.

Misforst meg rett - leiligheten er koselig i virkeligheten. Den har personlighet, og det er en fin prisklasse for vre spass stor midt p Majorstua. MEN, det er alts ikke like praktisk nr man nsker ta noen freshe produktbilder til bloggen.

S... i et desperat forsk prvde jeg naturlig nok skape mitt eget lille "fotostudio" i stua. Haha, hvordan jeg gjorde det, spr du? JO, n skal du hre her. Jeg ryddet stuebordet, dro fra gardinene, kidnappet stuebordet til min kjre samboer Jon-Andr fra soverommet hans, og stilte det deretter i 90-graders vinkel som en bakgrunn p stuebordet. Til slutt toppet jeg det hele med noen falske blomster fra Ikea som pynt. De tok jeg logisk nok fra vasen i stua.

Haha, snakker vi prosjekt eller? Vet dere hvor lang tid jeg brukte p tenke ut det her? Hele to dager! Og, jeg tuller virkelig ikke nr jeg sier at det var den eneste mten f bildene noenlunde freshe p! Haha, det sier litt om hvor fotogen leiligheten min er.

Resultatet kan dere se her.

2. Shopping av blbr

Okei, da jeg fikk den leppepomaden her i posten var jeg frelst. Det er ikke alt jeg fr tilsendt jeg gidder blogge om, men denne leppepomaden luktet faktisk s godt at jeg ikke bare blogget om den... jeg lp ned p butikken for ordne et skikkelig sexy fotoshoot til den.

Jeg sto rlig og oppriktig talt midt p kjkkengulvet, med leppepomaden i hnden, og tenkte "hva kan jeg gjre for gjre denne leppepomaden sexy?". Svaret var jo selvflgelig innlysende... FERSKE BLBR! Alltid sexy, am I right?

Og til dere som tror at blbrpynt bare kan strs rundt leppepomaden, og s ser det fresht ut... think again! Jeg vet ikke hvor lenge jeg sto p kjkkenbenken og danderte blbrene snn at de skulle ligge HELT perfekt. Hah!

Resultatet kan du se her.

3. Fotoshoot med krllete sengety

Okei, har jeg fortalt dere om konseptet fotogent sengety? Dere vet det der freshe, crispy og hvite sengetyet alle toppbloggerne poster "Sunday morning" innleggene sine fra, mens de gjemmer ansiktet halvveis bak dyna og en kaffekopp? DET er et fotogent sengety.

Dynene ser store og fluffy ut, og det ser ut som om man sover p et hotell hver eneste natt. Jeg skal skaffe meg et snt sengety, tror jeg. Det hadde gjort hele bloggfoto-hverdagen min s utrolig mye enklere.

Uansett... her ser dere hvordan jeg lste det da jeg fant ut at jeg skulle skrive et innlegg om ting jeg alltid har med meg i veska. Jeg listet meg rett og slett inn p Rikke (min andre samboer) sitt rom, og lnte dyna hennes som bakgrunn! Haha, er ikke jeg lsningsorientert, s vet sren ikke jeg.

Vel, n var jo dette sengetyet en smule krllete, s ideelt sett burde man sikkert ha en egen dobbeltsend med nystrket hvitt sengety, som man aldri egentlig sover i. S langt har imidlertid ikke jeg kommet enn. Kanskje Fotballfrue har?

Resultatet kan du ser her.

4. Leppestifter og kyssemerker

Nok en gang hadde jeg et produkt jeg ville dele med dere alle sammen. Denne leppestiften fikk jeg imidlertid ikke tilsendt i det hele tatt. Denne har vrt med meg i to r, og er fremdeles en av de viktigste elementene i sminkepungen min. Den gir ethvert antrekk et lite push!

Men igjen... hadde jeg bare lagt leppestiften ned p et hvitt bord fr jeg tok bilde av den, s hadde det blitt en smule kjedelig. Jeg mtte finne p noe bedre enn det.

Det var da tanken om snne stilige hvite servietter fra filmer slo meg. Du vet, de der som kvinnene i baren pleide lage kyssemunn p, fr de sendte telefonnummeret over disken til bartenderen? Det var jo en sexy id.

Jeg gjorde det beste jeg kunne med et improvisert hjerte, et A4-ark fra kopimaskinen, og noen kyss fra mine egne lepper. Og, om dere trodde jeg fikk det et symmetrisk hjerte p frste forsk... tro igjen! Jeg tror vi snakker fem ark, brukt p begge sider, fr det satt som det skulle.

Resultatet kan du se her.

Haha, OKEI, da tror jeg rett og slett at jeg fortalt nok om mine perfeksjonistiske bloggeproblemer for n dag. Jeg er ikke gal. Helt sant. Lover.

Neida, men alts... jeg gjentar poenget mitt n gang til her: Til dere som tror det er lett vre blogger - tro om igjen. Til dere som tror innleggene kommer av seg selv, og at man bruker 20 minutter p slenge sammen noe materiale - tro om igjen.

N er ikke dette fulltidsjobben min, men GUD s respekt jeg har for folk som lever av dette, som legger ut to innlegg om dagen, og som har holdt p i flere r. Hatten av for dere!

- Katinka <3

Hvorfor dette hatet?

Det har gtt seks dager siden Britney var p besk i Norge for vise fram undertyskolleksjonen sin i Norge. Sju dager siden den mest ivrige fansen kunne se undertyet p den gigantiske catwalken i Danmark.

Igjen sitter Norge igjen med et to minutters intervju om menn og underty hos VG, fire stive bilder av noen utvalgte bloggere som fikk mte henne, og en haug drlige anmeldelser. Det gjr meg sint.

Motejournalist hos Vixen, Ida Einarsdottir, stemplet undertyet som s "tacky at selv ikke Hugh Hefner ville puttet det p coveret", i en artikkel hos Dagbladet. Min Mote-ansvarlige Sonia Vold mente noen av trusene fikk det til se ut som om du brukte bind.

Sigrid Hvidsten skrev en kommentar for Dagbladet, hvor hun blant annet spurte hva som er verdien av en fallert popstjerne. Kommentarfeltet raste, og ble etterhvert stengt. Innlegget ble delt p Europas strste fanside for Britney, kalt "Britney Spears Norge", og videre blant Britney-fans hele landet over. De var rasende.

Jeg er den frste til innrmme at jeg er en Britney-fan, og at jeg har vrt det siden jeg var ni. Jeg reiste selv ned til Danmark for se p kolleksjonen hennes, fr jeg tok frste fly hjem igjen, snn at jeg fikk med meg visningen her i Norge ogs. Jeg sier p ingen mte at jeg er objektiv uten egeninteressert i denne saken. Likevel sitter jeg igjen med sprsmlet - hva er det egentlig pressen har imot fenomenet Britney Spears?

N er selvflgelig tabloidjournalistene generelt opptatt av katastrofer, og negativ omtale. Det generer mer klikk. Men, folkens... det er sju r siden hun barberte hodet og hadde et offentlig sammenbrudd. Siden den gang har hun sluppet fire nye album, vrt dommer i den amerikanske versjonen av X-Factor, og n ogs lansert sin egen undertyskolleksjon.

Man kan stille seg selv sprsmlet om hva som er motivasjonen nr de tabloide avisene anmelder undertyskolleksjonen. Er det simpelthen gi forbrukerne en oversikt over hvilket underty de eventuelt burde satse p, eller er det en mte melke Britneys skandalestatus p?

Og, hvor mye av kolleksjonen har egentlig anmelderne ftt se fr de anmelder den? Har de selv vrt til stede p showet hvor hele kolleksjonen blir vist i sin helhet, eller har de blitt tilsendt noen tilfeldige packshots? Jeg synes den type informasjon er relevant, og skulle gjerne sett den i artikkelen.

Vi som lesere fr nemlig bare se fem av bildene, til tross for at kolleksjonen inneholder hele 85 plagg. Jeg lurer p hvorfor, og eventuelt hvor mange anmelderen har sett. Ida skal selvflgelig f lov til mene det hun vil om undertyskolleksjonen, og jeg regner med at hun har sett alle plaggene i sin helhet. Det er derimot en redegjrelse fra Dagbladet om hva som er blitt vurdert, og hvordan det er blitt vurdert, jeg savner.

Hadde Dagbladet og VG tatt seg bryet til anmelde en undertyskolleksjon fra Cubus, H&M, eller kanskje til og med Victorias Secret? Sannsynligheten er relativt liten, dessverre. Det er opplagt at det verken er undertyet eller forbrukerveiledningen de er opptatt av her. De vil se om Britney er sliten, om kjrlighetsbruddet trer p henne, og om det har oppsttt noen mrke ringer under ynene. For, var ikke det smilet litt pklistret og falskt?

De bryr seg katta om undertyet. Det er bare et skalkeskjul for sprre om Britney har beskt Tinder etter bruddet, og om hun har noen norske menn i kikkerten. Fr de ikke svaret de er ute etter, svarer de med skrive kommentarer om en fallert popstjerne som ikke gir av seg selv. Om skitne rde lpere, og Britney som sniker seg inn bakveien.

Igjen str vi med notisblokka og fotoapparatene, mens vi spr oss selv om hvorfor Britney ikke tar seg tiden til prate med oss. Hvorfor vi ikke er viktigere for henne og managementet hennes, og hvorfor vi ikke fr noen skikkelig intervjuer nr hun frst er her. Vel, spr du meg er det kanskje ikke s rart at det er 10 r siden hun var her sist. Antakeligvis gr det 10 r til til neste gang.



HER ER MIN OPPLEVELSE AV UNDERTYSSHOWET:

Det som egentlig skulle vre et hyggelig innlegg av typen "SE! Jeg var p undertysshowet til Britney i Danmark, og det var amazing!", utviklet seg til bli noe helt annet. Jeg vil likevel dele noe av min opplevelse, og mine tanker etter jeg hadde vrt p showet. For ikke snakke om de kule bildene!

S... vennligst overse den sinte tonen ovenfor, og se p de fantastisk juicy antrekkene, og den sexy stemningen som rdet da Britney Spears inntok catwalken med undertysmoddelene sine i Danmark, forrige uke.

For det frste... for et opplegg! Herregud. Her snakker vi full sal i Forum Kbenhavn, med nrmere 10.000 tilskuere. Med artister som Ida Corr p gjestelisten, og noen ganger med Britneys egen musikk i bakgrunnen, spankulerte modellene nedover catwalken.

Stemningen var til ta fle p. Folk hylte, klappet og skrek. Det var mannlige dansere i bar overkropp, det var modeller med sexy underty. De hadde glitter i hendene som de blste p fotografene. De hadde flosshatter, stokker og sirkus-inspirerte antrekk.

Modellene vinket til publikum. De high-fivet med hverandre p scena. De lekte seg, og de hadde det moro. De kom i alle strrelser, og jeg tror til og med jeg kunne se litt appelsinhud p noen av dem! Akkurat som Britney hadde lovet... undertyet var laget for jenter i alle strrelser, med alle preferanser. Jeg applauderer, og byer med i stvet!

Da jeg satt der, p femte rad, med munnen halvpen i et begeistret smil, slo det meg hva dette minte om. Artister som synger live p scena, modeller med personlighet, store kostymer rundt undertyet... det minte meg om Victorias Secret! Og er det noen du vil bli sammenlignet med i undertysverden, er det vel nettopp dem!

Spesielt den helt svarte serien falt i smak hos meg. Den med store gullsmykker hengende over magen, nedover skuldrene, p hodet. De tjukke kjettingene minner om den forrige kolleksjonen til Moschino, og det er overhodet ikke en drlig ting for min del! Den hudfargede serien falt derimot litt gjennom (se p det, s objektiv atte!).

Alt i alt? Terningkast 5!














- Katinka