hits

desember 2014

Oppskrift: Juletrfler



Hah! GOD JUL! N er det sren ikke lenge fr klokka slr tolv, og det offisielt er den 24. desember. I dag har det faktisk sltt meg at jeg nesten tror jeg er like glad i lille julaften, som jeg er i selveste kvelden. Det er noe med forventningene som ligger i lufta, og alle de siste forberedelsene. Den siste lille touchen, fr alt blir som det skal.

N er det selvflgelig ikke jeg som str med hodet nedi klorbtta og skrubber badet, ettersom jeg er hjemme hos familien, s det kan selvflgelig vre en av grunnene til at akkurat jeg ser p denne kvelden som spesielt magisk. Jeg ser den!

I dag har jeg vrt ute p lunsj med min gode venninne Marlene, som jeg dessverre ser alt for sjeldent! Deretter har jeg stvsugd veretasjen i huset (noe nytte m man jo gjre av seg), lagt pinnekjtt i vann, og bakt juletrfler til i morgen. Og, det var da det slo meg!

Jeg er nemlig helt avhengig av disse juletrflene. Alts... jeg klarer ikke leve en jul uten disse trflene (som egentlig ikke er trfler, vi bare kaller dem det her i huset). Det er fire ting jeg er avhengig av for f en perfekt jul... Tre ntter til Askepott p tv-en, julestrmpe, pinnekjtt og juletrfler. Jo, ogs familie da, selvflgelig!

S, da tenkte jeg rett og slett at jeg skulle dele oppskriften p disse magiske sjokoladekulene med dere. Fordelen med kakene er at du overhodet ikke trenger steke dem. De er fiks ferdige etter en liten time i kjleskapet! Tenk s enkelt! Ulempen er imidlertid at det bruke et rivjern p kokesjokoladeplater kan fre til en del sre fingre om man ikke er forsiktig (det kan jeg skrive under p, for si det snn).

Okei... S, HERE IT GOES!



Du trenger:

2 plater kokesjokolade

230 gram (ca. 4 dl) melis

100 gram smr

1 egg

kokosmasse


Slik gjr du:

Riv og mal sjokoladen p den grove siden av rivjernet, og bland deretter inn melisen. Rr smret mykt i romtemperatur, og tilsett det til rra sammen med et halvpisket egg. Elt rren godt sammen, og form deretter sm kuler som du ruller i kokosmassen fr du legger de p bakepapir. Her er et godt tips bruke to te-skjeer til forme massen, s gr bde raskere, og du slipper undvendig kliss.

S enkelt, men s fantastisk genialt godt!

Kanskje blir noen inspirert til lage litt ekstra konfekt i romjula?

- Katinka <3

Ranet p dyrebutikken

Hallo igjen, mine kjre venner! N skal dere faktisk f et innlegg om noe annet enn hals, betennelse, legevakt og annet sykevrl! HAH, tenk det! Jeg begynner faktisk bli frisk, s n klarer jeg meg faktisk med to snne trekant-smertestillende om dagen, og ikke tte, som for noen dager siden. DET kaller jeg fremgang!

Men, n lovte jeg ikke snakke om denne mandeloperasjonen, s Ill shut up! N har jeg nemlig landet hjemme hos familien p Fberg, med to kattepuser p slep, og her blir jeg til over jul. Julestemningen kommer snikende. Det er noe veldig avslappende og deilig ved det komme hjem til jul, ha tid med familien, og ikke noe jobb eller annet styr som henger over skuldrene. Det komme seg hit var imidlertid ikke like avslappende.

For dere som ikke vet det, s har jeg alts to katter. Den ene heter Pepsi, og er en gedigen, tff og trygg hannkatt. Den andre heter Lilo, og er ei litt mer usikker jente, som ble funnet forlatt av kattemoren sin ute p gata da hun var liten. Og ja, jeg er over gjennomsnittet opptatt av disse kattene. Og ja, jeg er fullt klar over at jeg kommer til ende alene omringet av 50 katter nr jeg blir gammel, bare s det er oppklart.

I alle fall - selv om Pepsi og Lilo er perlevenner, s har det mildt sagt litt forskjellige personligheter. Mens Pepsi fant seg til rette i buret i baksetet, romsterte Lilo hvilelst rundt, og vrei seg i alle mulige retninger, mens hun hylte sin nd. Det tok ikke lang tid fr katten begynte hyperventilere.

Lite visste jeg om at katter i det hele tatt kunne hyperventilere. Alts, hun pustet s hyt at hun overdvet radioen i bilen, og da hun ikke hadde gitt deg etter en halvtime begynte jeg selvflgelig bli en smule hysterisk. Jeg mener... hvor lenge kan egentlig en katt hyperventialere fr den besvimer av utmattelse, eller enda verre, fr hjerteproblemer.

S... det er kanskje ikke ndvendig si at det ikke ble s mye hvile for min del? Da jeg endelig kom frem til Lillehammer (tre timer med hyperventilering senere!), var det frste jeg ble mtt med en bekymret mor som poengterte hvor sliten jeg s ut. Takk for den, haha!

Jeg forsto med det samme at vi ikke kunne gjre det samme p tilbakeveien. Stakkars Lilo, det m jo ha vrt helt forferdelig, s jeg oppskte en dyrlege for sprre om rd. Hvordan i all verden kunne jeg f denne katten til ta livet mer med ro? Joda, det fantes rd.

Ikke lenge etter gikk jeg ut av butikken med et produkt kalt "Feliway". Kort fortalt er det en flaske som inneholder de hormonene kattene skiller ut nr de er i trygge omgivelser, og som dermed gjr de rolige. Jeg betalte 450 kroner for denne flasken med magiske hormoner. 450 kroner! For en spray? Snakk om galskap.

Men, n har jeg alts sprayet bde bur, tepper og annet stsj full av magiske hormoner, og s fr vi satse p at det gjr susen. For 450 kroner br det sren meg gjre det. Hah! S... det var seneste oppdatering fra julehysteriet her p Fberg. N er jeg p vei ut dra for spise middag og skravle med hele venninnegjengen, som endelig er noenlunde samlet igjen. Det skjer dessverre ikke mer enn n gang i ret, men s er det sren meg koselig nr det skjer ogs!

Dette er Pepsi! Lilo har forelpig ingen interesse av vre fotomodell. Hun er for opptatt med gjemme seg under senga, s dette fr duge.

PS: Noen av dere som har noen reisetips for nervse katter? Det tas imot med takk!

Kleem! <3

Innlagt p legevakta

Hei, kjre venner! HERREGUD for en uke dette har vrt. Jeg vet jeg pleier si det om det har skjedd mye interessant, men denne gangen er det egentlig tvert om. Eller... det har jo for all del skjedd interessante ting, de har bare ikke vrt s veldig morsomme. Jeg ville mer kategorisert de som skumle, ubehagelige, og ekstremt smertefulle.

Dere skjnner det, at etter jeg skrev forrige innlegg om at jeg fremdeles pustet etter operasjonen jeg hadde gruet meg s mye til, s gikk det noen dager... og VIPS! s hadde jeg kommet til dag 7 etter operasjonen, dagen alle beskriver som den vondeste, og som legene kaller "smertetoppen". Etter ha hevet i meg smertestillende annenhver time gjennom dagen, kom jeg imidlertid gjennom, og var strlende fornyd med det.

"Heretter gr det bare n vei - og det er oppover!" tenkte jeg. S feil kunne jeg alts ta.

To dager senere vknet jeg opp som vanlig, flte noe satt fast i halsen, hostet... og hele senga var dekket av blod! I kid you not. Det var blod p dynetrekket, lakenet, puta, veggen ved siden av senga... Jeg fikk selvflgelig totalt panikk, og vekket Mari (heldigvis sov jeg hos henne, og var ikke alene) med det samme.

Etter en telefon til Rikshospitalet, og en handlepose som stadig ble fylt med blodig dopapir, ble vi ndt til kapre en taxi s kjapt som overhodet mulig. Alts.. dette var min strste frykt helt siden jeg godtok gjennomfre denne operasjonen. "Tenk om jeg drukner i mitt eget blod", spkte jeg til alle rundt meg. Og alts... ettersom jeg fremdeles lever, s druknet jeg selvflgelig ikke, men der jeg l p gulvet, med beina oppetter veggen, og blod ut av kjeften, virket det ikke spesielt usannsynlig at det var akkurat det som var i ferd med skje.

Det er kanskje ikke ndvendig si at det ble en ganske hektisk taxitur, etterfulgt av en del prver, stikking og venting p legevakten? Blodet stoppet spontant av seg selv etter en stund, heldigvis, s jeg slapp i det minste svi igjen sret p nytt. Jeg mtte imidlertid bli liggende p legevakta til observasjon et dgns tid.

S, der l jeg alts... og syntes meget synd p meg selv! Jeg er sikker p at jeg plaget sykesstrene p sykehuset i hjel.

- Hva er det du setter i hnden min n? Det er ikke noe annet enn antibiotika i den, sant? Jeg fr ikke noe beroligende? Hvor mye blodprve skal du ta? Hvordan fungerer denne snoren her? Hva hvis jeg trenger hjelp?

HAHAHA, stakkars sykepleiere, sier bare jeg. Men, jeg overlevde natta, og ble skrevet ut neste dag. Heldigvis! Og, folkens? Det viste seg at bldningen skyldes en infeksjon i operasjonssret, s n som jeg har ftt antibiotika er det topp stemning!

MEN, alts... poenget med dette innlegget? IM BACK, BITCHES! Haha, okei... ikke helt enn da, men jeg er sren meg p god vei! Herreguuud, s godt det skal bli komme tilbake igjen! Jeg skal f en hverdag igjen, juhu!

Og, om noen av dere noensinne skal operere vekk mandlene - ikke bli skremt av dette innlegget! Alts... det var masse blod, og det var sykt ubehagelig, men det var faktisk ikke farlig! Det skal MYE til fr noe blir farlig. Bare kom deg til legevakta, s blir alt fint!

Grunnen til at jeg skriver det nederst er ganske s enkel. Jeg har selv googlet ettervirkninger av mandeloperasjon, og ble skremt til dde av alle historiene om bldninger, og nye narkoser, og sr som aldri grodde. MEN, selv med en bldning og litt komplikasjoner er det alts ikke farlig. Dette er en rutineoperasjon, og legene har gjort dette flere tusen ganger fr! Snn, da har jeg gjort mitt for gjre internettet en litt triveligere plass vre!

PS: N blir det ikke like lenge til vi snakkes igjen neste gang! Og, tusen takk til dere som fremdeles er her! :D

- Katinka <3

JEG LEVER!

Oioi, dette innlegget har det uten overdrivelse tatt meg flere dager skrive! Etter narkosen og fjerningene av mandlene p torsdag har jeg mildt sagt vrt handikappet, og jeg kan ikke akkurat si jeg er noe bedre n. Legen har imidlertid delt de fantastiske nyhetene om at det sannsynligvis bare kommer til gjre vondere hver eneste dag, fram til dag nummer sju, hvor det etter planen skal snu.

Det er jo fantastisk! Haha, s i mellomtiden ligger jeg her med verdens sterkeste stikkpiller (du vet, de som settes inn bakfra, og ikke forfra), med verdens tykkeste gule og illeluktene belegg i halsen, og en utrolig hoven hake! Haha, det ser med andre ord ut som om jeg har "grodd" en dobbelthake i lpet av natta! Sjarmerende! ;)

Disse Pinex Major tablettene jeg blant annet har ftt skrevet ut har denne fancy varsel-trekanten p seg, og jeg tar ikke akkurat f av dem om dagen... derfor fr dere tilgi meg om skrivefeilene florerer litt mer enn de ellers ville gjort! Det er plutselig litt vanskeligere skulle forholde seg til et tastatur!


Og til dere som ikke tror p hvor svimlete man faktisk blir av narkose? Ta en titt p videoen min kjre far filmet av meg mens jeg vknet etter operasjonen. Haha, n drikker jeg meg veldig sjeldent snydens full, men jeg vil tro det er omtrent slik jeg ville sett ut etter en litt for fuktig kveld p byen.

Jeg stilte visstnok de samme sprsmlene opp til ti ganger, og hang generelt ikke med p det folk rundt meg prvde fortelle meg. P videoen over har jeg heller ingen sminke p, er full av kviser, og ser generelt litt dopa ut... Haha, s HER blir vi godt kjent folkens. Ingen grunn til kun vise glansbildene av seg selv, sant? Si dere er enige, please!

Uansett... siden onsdag har jeg alts klart drikke to kopper med kald suppe, og spise tre saftis, samt litt most fiskebolle i hvit saus i et veldig stolt yeblikk. Og alts... JEG ER S SULTEN, jeg klarer bare ikke spise, fordi det gjr s vondt... er det noen av dere der ute som har et tips til noe som glir ned uten sette seg fast, er mildt for halsen, og kan spises kaldt? Det tas imot med stor takk!

Og til dere litt tffe sjeler der ute, som lurer p hvordan en hals ser ut etter en mandeloperasjon... det skal dere f se! Jeg slenger n ved et bilde tatt p dag nummer tre, og dere som ikke nsker sette kaffen i halsen, eller miste matlysten med det samme, anbefales se vekk fra datamaskinen i dette yeblikk, haha!

SNN ser det ut! Som et fuckings katastrofeomrde... og om noen av dere er villige til gjette hva det lukter... ja, s tror jeg kanskje dere har helt rett. Det lutker helt forferdelig!

S, da fikk dere innblikk i en ikke fullt s glamors hverdag. Jeg tenkte jeg skulle delegge hele den freshe blogg-flelsen med disse bildene. Haha, neida, lover komme tilbake med freshe bilder som faktisk gir feelgood, men jeg mener... det er da greit med litt virkelighet innimellom ogs, er det ikke?

Jeg klarer nemlig ikke tenke p stort annet enn denne hersens halsen om dagen! Blh!

- Katinka <3

Da var det klart for narkose...

GUD, jeg VIL IKKE! Alts, det er en grunn til at jeg ikke har skrevet til dere her inne p bloggen i det siste. Jeg har nemlig lagt meg ned i fosterstilling, i ren og skjr protest!

Dere vet de der tennisballene i halsen jeg har klaget over i tte uker i strekk? Ja, det viser seg at jeg har gtt med kronisk halsbetennelse, som per dags dato har vart i tte uker. Det fant jeg ut etter en meget hyggelig samtale hos halsspesialisten.

Samtalen foregikk omtrent slik:

Lege: - Hva plager deg?

Meg: - Jeg har hatt fire halsbetennelser siden mai, og n nekter den siste g sin vei. Det gjr vondt hele tiden.

Lege: - Kan du gape opp for meg?

Stillhet...

Lege: - Oi, ja! Disse m fjernes, det er det ingen tvil om!

Hvorp jeg kniper tennene sammen, smiler tappert, og deretter bryter sammen i krampegrt s snart jeg er ute av kontoret, midt i Bogstadveien, mens alle forbipasserende ser p meg som om jeg var spedalsk.

For dere skjnner det... det skulle fjerne mandlene er mitt aller strste mareritt! Helt siden jeg var liten har jeg insistert p at jeg heller vil d enn frivillig legge meg i narkose, men p torsdag blir jeg alts ndt til bite i meg de ordene.

Klokken 12:45 legges jeg under kniven. Da skal de alts skjre ut mandlene mine, og jeg er pokker meg LIVREDD! De siste nettene har jeg utelukkende drmt om dden, og jeg innser vel selv at jeg begynner bli en smule nevrotisk. Jeg vet jo innerst inne at det er en rutineoperasjon, men jeg kan ikke noe for det... tanken p bli dopet ned til sovne mot min vilje, og deretter bli skjrt pen i halsen, virker skremmende!

P den lyse siden skal jeg i alle fall bli frisk til jul! Det er vel noe, tror jeg. For fokusere p det positive, mener jeg!

Er det noen av dere andre der ute som har operert vekk mandlene noen gang? Er det noen som har en solskinnshistorie dele med meg? JEG TRENGER DET!



- Katinka <3 (Hrer dere ikke noe etter torsdagen, s ligger jeg i koma).