november 2014

Kunsten å låne telefonen til fremmede

Hei, alle vakre skapninger! Før jeg forklarer den noe kryptiske tittelen for dere (for trust me, den har en forklaring), må jeg bare vise dere to bilder fra det solbrille-bonanzaet jeg var med på i går! 

I går hadde nemlig både Lendix, Gina Tricot, Morris OG Kappahl bestemt seg for å ha pressefrokoster sånn ca. samtidig. Det førte til en del løping opp og ned Karl Johan, FIRE fuckings frokoster, og en hel del titting på klokka. "Jess, da har jeg nøyaktig 11 minutter igjen her, før jeg må videre". Haha, noen som kjenner følelsen? Den type dag hvor døgnet rett og slett ikke har nok timer! 

Men, det å se på sommerkolleksjonene for 2015 var jo uansett en fest! Og, jeg ble som vanlig ganske opphengt i solbrillene. Jeg vet ikke hva det er, men jeg har en greie for solbriller. Hjemme har jeg nesten et eget stativ til solbrillene mine, litt som jeg har til klær. For hvert eneste antrekk jeg bruker, tenker jeg automatisk hvilke solbriller som vil passe til.

Favoritten i går var faktisk fra Lindex! Der fant jeg også denne fantastiske (falske) skinnbagen! Den skal bli min faste treningsbag så snart den kommer i butikk! Hello there! 

Okei, så var det denne tittelen da... I går, skjønner dere, hadde jeg som sagt en del å gjøre. Jeg hadde faktisk såpass mye å gjøre at jeg glemte å lade telefonen. Haha, jeg tror faktisk det er første gang det skjer. Så, på min vei tilbake på t-banen fra Mari (hun fine jeg var i København med) for å møte noen venninner på Jernbanetorget, dør plutselig telefonen min. Jeg vet ikke om det var kulden som gjorde det, men den gikk fra 26% strøm, til totalt ubrukelig, på under ett sekund.

Igjen satt jeg som en tosk, og stirret på skjermen. Den var svart. Jeg forsøkte å skru den på, men fikk ingen respons. Så går det opp for meg at vi pokker ikke har avtalt noe sted å møtes på Jernbanetorget. Jeg hadde ikke PEILING på hvor de sto, og plassen er tross alt ganske stor. Det var da jeg innså hvor pokkers hjelpesløs jeg var.

Løsningene raste gjennom hodet mitt. Jeg kunne finne en telefonautomat, men jeg er allerede for sent ute, og jeg kan ikke venninnens telefonnummer i hodet. Jeg kunne ha googlet det, men da trenger jeg en telefon, og det har jeg jo ikke. Jeg kan møte opp der, og håpe på det beste, men da er sjansen stor for at vi faktisk løper rundt i ring uten å finne hverandre.

Pokker, jeg hadde ikke noe særlig valg... jeg måtte krype til korset, og spørre hun fremmede på andre siden av midtgangen om jeg ikke kunne fått lånt telefonen hennes. Oppe i hodet mitt spilte et filmklipp jeg hadde sett for ikke så lenge siden, om hvor lett det er å svindle noen bare ved å låne telefonen deres et lite minutt. Jeg forsøkte alt jeg kunne å smile så bredt jeg kunne, for å virke minst mulig skummel, og ba til høyere makter om at de ikke hadde sett den samme filmsnutten.

- Unnskyld? Hei, jeg heter Katinka, og jeg har et litt merkelig spørsmål til deg...

Dama stirrer rart på meg. Ser nesten litt skremt ut. Nervøs latter fra min kant.

- He-he, denne telefonen (holder opp iphonen) gikk tom for strøm helt uten forvarsel... og, jeg skal møte en vennninne på Oslo S, og jeg vet ikke hvor, også er jeg allerede forsinket... og... ehm, kunne jeg lånt telefonen din?

Hun skulle av på neste stopp. Men, jeg var i det minste i gang! Etter fire ganske nervøse samtaler, fant jeg til slutt en ung jente med blondt hår, som smilte og ga meg iphonen sin! Jackpot! MEN, jeg hadde jo fremdeles ikke nummeret... og hun hadde ikke datatrafikk. Det endte med at jeg fant en litt eldre kar som bare snakket engelsk lenger nede i vogna. HAN hadde datatrafikk. Og, tror dere ikke jeg fikk søkt opp nummeret, ringt venninnnen min, avtalt møtested og sagt fra om at jeg ble litt forsinket?

HAH, og her tror man at man bor i en følelsesløs hovedstad hvor alle bare tenker på seg selv. Så feil kan man ta! I løpet av denne t-bane-turen fikk jeg mange smil, og flere var interessert i å prate om at de hadde opplevd lignende situasjoner, og hvor avhengig man blir av disse smarttelefonene. Det ble faktisk en ganske hyggelig opplevelse! 

Kun 10 minutter senere møtte jeg venninnene mine, og vi reiste videre til butikkåpningen til Mardou & Dean (ELSK!) på Aker Brygge! Der var det stor discokule i taket, og masse mennesker i godt humør. Baren var åpen hele kvelden, og vi ble i rimelig godt humør hele gjengen, for å si det sånn! 

Slenger med noen kornete mobilbilder fra kvelden! Haha, selvfølgelig ikke tatt med min egen mobil, men det får duge! 

Sånn kan det gikk! Vi ble nok litt høylytte da vi avsluttet kvelden med en pizza på Olivia klokka tolv, men det får bare være! Slike kvelder ute med den nærmeste vennegjengen trumfer alt, så jeg sovnet med et stort glis rundt munnen! I dag er formen litt redusert, men det stopper meg ikke i å snart sette snuten ut mot nok en venninnekveld, men denne gangen i sofakroken, og med en film snurrende på TV-en.

Noen av dere som skal ut på dansegulvet i kveld?

- Katinka <3

Hva betyr en hundrelapp?

Det er mange svar på det spørsmålet, og for mange i min egen aldersgruppe ville sikkert de fleste ha svart "en frappuccino på Starbucks", "en mascara på H&M" eller "en burgermeny på Mc Donalds". Men, faktum er at en enkelt hundrelapp kan bety så uendelig mye mer! Derfor ble jeg så glad når det datt ned en mail i innboksen min fra Cuponation, på vegne av Fattighuset, her om dagen.

Nå er det snart jul, og selv om jeg selv sitter hjemme i min egen trygge leilighet, med Macen på fanget, og blogger om eventer og fancy klær, er det dessverre ikke alle som er like heldige som det jeg, og sannsynligvis også du, er. 

Selv om en hundrelapp bare gir meg en mascara, kan en hundrelapp hjelpe et menneske som sover ute på gata så utrolig mye mer. Ved hjelp av Fattighuset kan den hundrelappen bidra til både mat, drikke, varme og kanskje en bok? Mer skal faktisk ikke til før noen får en betydelig bedre jul.



Vi tenker ikke over det mens vi drikker den, men én enkelt Frappuccino fra Starbucks kan faktisk gjøre en forskjell.

Ved å skrive dette blogginnlegget kan jeg faktisk gjøre en forskjell. Ikke bare ved å snakke med dere, men ved at Cuponation donerer vekk hele 100 kroner til Fattighuset i Oslo, for hvert eneste blogginnlegg som blir skrevet om saken. Det er helt sant! Alt du trenger er en blogg, og du kan faktisk gi bort selve julen i gave til et annet menneske. Er ikke dét julemagi, så vet ikke jeg!

Om du ikke har en blogg selv, kan du selvfølgelig også gi bort hundre kroner helt på egenhånd. ELLER, du kan strikke en genser, gi bort gamle eller nye leker, melde deg som frivillig... det er ikke måte på hva du kan gjøre, om du faktisk ønsker!

Så, med dette oppfordrer jeg alle mine kjære bloggkollegaer til å gjøre det samme! Skriv om saken, få sendt 100 kroner til Fattighuset. Det koster oss ingenting, men kan hjelpe så utrolig mye!

Håper dere får en strålende kveld, alle sammen!

- Katinka <3

Sobazaar Party!

JADA, så var det søren meg mandag igjen, folkens! Herregud, jeg føler meg overhodet ikke klar for en ny uke med plikter, møter, avtaler og gud vet hva! Haha, altså... dere? Jeg har hatt tidenes mest slække helg!

Jeg tuller ikke. Jeg vet ikke om noen av dere der ute deler den samme forkjærligheten for gaming som meg? Men, altså... når GTA V kommer ut på Playstation 4, da går jeg inn i nerdemodus. Og, der har jeg vært i tre dager i strekk! Haha, altså, jeg har ikke vært utenfor leiligheten min på tre dager! TRE DAGER! Jeg og min kjære bestekompis, Jon-André (som jeg også bor sammen med), dro begge TV-ene ut i stua (Ja, vi satt på hver vår tv, med hver vår playstation, rett ved siden av hverandre. Haha!), ommøblerte så sofaene sto godt plassert foran TV-ene... og der ble vi sittende! I TRE DAGER!

Altså... det så virkelig ut som om jeg hadde flyttet inn i et skikkelig stereotypisk guttekollektiv da jeg våknet i dag tidlig. Colaflasker på gulvet, pizzakartonger på stuebordet, playstationkontrollen i sofaen... Så, nå kan vi rett og slett si at jeg har hatt en aldri så liten miniferie, hjemme i min egen stue!

Nok om gaming og nerding. Det er ikke derfor dere er her inne, sant? La meg heller oppdatere dere om noe som er mye freshere, finere og mer interessant!

And this picture says it all! Haha, dette bildet er vel tatt rundt klokka elleve på kvelden, om jeg ikke husker feil. Da har vi med andre ord allerede fått servert gratis champagne i tre timer. Ikke i ett og ett glass, men i sånne farlige "påfyllinger" underveis. Dere vet, når glasset blir fylt opp før du egentlig har drukket det opp. Noe som gjør det totalt umulig å holde oversikten over mye champagne du egentlig har drukket!

Haha, slikt burde egentlig vært forbudt. Det er livsfarlig! Nå gikk det heldigvis greit denne gangen. Mye takket være at vi måtte reise oss mellom hver rett, for å hente sushien (som forresten var helt nydelig) fra kjøkkenet. Det førte til at jeg etter forreten kjente jeg var litt vinglete på beina, og tok en avgjørelse på å fylle opp vannglasset i stedet for champagneglasset.

Etter dette bildet å dømme, tror jeg kanskje det var en god idé! Haha! MEN, folkens... HERREGUD for en kveld! Altså, det teamet som står bak Sobazaar-appen... jeg har ikke ord! Jeg føler meg så heldig som får lov til å være med på det her, bli kjent med interessante mennesker, og følge utviklingen underveis. De er altså bare så FLINKE! Så, om du ikke har lastet den ned ennå... DO IT!

Også kan dere selvfølgelig følge meg i samme slengen! Blir alltid glad når jeg ser dere igjen på andre plattformer. Jeg heter Katinka Sletten, om det skulle være noen tvil. Okei! Slenger med noen flere bilder fra kvelden, skjønninger.

PS: Jeg var faktisk i seng til klokka tre. Takket være Kristin, som til slutt tok tak i meg og sa "Katinka! NÅ skal vi hjem", og deretter puttet meg inn i en taxi. Haha, takk, Kristin! Den fantastiske jenta til venstre heter forresten Lilia!

TUSEN TAKK FOR EN FIN KVELD, JENTER!

Blir så glad av å se på disse bildene her! Det var en perfekt torsdagskveld, og en perfekt begynnelse på en ganske så bra og avslappende helg!

- Katinka <3

DERFOR kommer kvisene på haka!

Heisann, alle skjønne mennesker der ute! Long time, no see, haha! Ja, jeg synes faktisk at to dager borte fra bloggingen er litt i lengste laget. I går gikk hele dagen med til festligheter, og dagen i dag har rett og slett blitt brukt på noe så lite konstruktivt som soving og gaming.

Det har seg nemlig slik at jeg var invitert på en superkoselig middag med Sobazaar i går, hjemme hos selveste gründeren selv, Jeanette. Der fikk vi servert helt fersk og hjemmelaget sushi, og så satt vi foran peisen mens vi drakk hvitvin i store mengder. Og, det er der formen fra i dag stammer fra. Før jeg visste ordet av det hadde nemlig klokka blitt to, og jeg hadde nok drukket ørlitegranne mer enn det jeg trodde.

Haha, men fy søren for en koselig kveld! Og med på laget var selvfølgelig fine Lilia og Kristin også. Så, det var stor stas. Skal fortelle dere alt om denne kvelden i morgen, men akkurat nå er det noe annet jeg bare MÅ dele med dere!

Jeg fikk nemlig en liten oppvekker da jeg var på en hudanalyse hos terapeutene til Dermalogica her om dagen, for da fikk jeg nemlig vite noe meget interessant! 

Jeg har alltid vært typen som har fin hud. Ikke sånn "ok" hud, men sånn at alle hudterapeuter faktisk kommenterer det når de ser på huden min. Null tull. Det skulle man imidlertid ikke trodd med tanke på de siste årene, hvor kvisene plutselig bare har poppet inn fra alle kanter.

Det har ikke vært sånn at jeg har kunnet kalle det "T-sonen" eller, "fet hud", eller noe som helst. Det har nemlig konsentrert seg rundt munnområdet, og som irritasjon rundt nesevingene. Jeg har også fått noene tilstopninger på nesetippen. 

Først ble jeg selvfølgelig skremt av alle google-søkene (prøv aldri å diagnotisere deg selv via google), som fortalte meg at kviser på haka ofte signaliserte feil i underlivet. Haha, jeg fikk jo panikk. MEN, etter en liten samtale med hudpleieren på Dermalogica var jeg ikke like skremt lenger.

- Er du allergisk mot melk? spurte hun meg.

Og jeg svarte som sant var, at jeg ikke var helt sikker. Jeg hadde riktignok vært allergisk da jeg var mindre, men har ikke opplevd noe i senere tid. 

- Vel, jeg anbefaler deg at du slutter med melk i en periode, og ser hva som skjer, sa hun.

Og, dere... vet dere hva? Etter jeg kuttet ut den skålen med Corn Flakes om morgningen, og styrte unna produkter med masse melk i, så forsvinner søren meg kvisene én etter én. Nå er det snart ingen igjen, og huden rundt munnområdet har aldri vært mindre irritert! 

Nå sier jeg riktignok ikke at ALLE som har kviser på haka lider av melkeallergi, men om du ellers har ganske så ren og pen hud, og kvisene begynner å dukke opp rundt munnområdet... vel, da er faktisk sjansen stor. Så, da kan det kanskje være verdt å la melkekartongen gå i søppelkassen noen uker? For tro meg, du merker kjapt om det har noen effekt eller ikke! 

Så, det var mitt skjønnhetstips, skrevet i en noenlunde diskutabel form fra sofakroken. Kos dere med noen andre freshe bilder fra frokosten så lenge! 

Ha en fin natt (eller morgen, til dere som har en ordentlig døgnrytme)! 

- Katinka <3

Julehysteri

Seriøst, hva i alle dager er greia med dette julehysteriet? Jeg mener (med fare for å høres ut som en bitter gammel dame), det får da være grenser for hvor tidlig denne julestemningen skal komme snikende.

Er det bare meg, eller kommer disse overveldende juledekorasjonene tidligere hvert eneste år? Det var vel ikke sånn at butikkene satt opp juledekorasjonene allerede i september når jeg var liten også, var det vel?

 
Okei, så nå er det altså blitt 18. november, og det er kanskje blitt en smule mer innafor og skulle pynte til jul. Jeg skal ærlig innrømme at jeg snek meg inn på butikken for å raske med meg litt julegløgg og pepperkaker i går kveld. Jeg har gått over til den mørke siden! Men, det var mens jeg sto der og så på alle de gigantiske rekkene med fem forskjellige typer julebrus, peppernøtter, julemarsipan, havreflarn og andre godsaker at det gikk opp for meg at dette egentlig har gått litt for langt.

Jada, jeg føler meg som en gammel kjerring som står her med pekefingeren mens jeg skriker om at alt var så mye bedre før i tida, og det er ikke det jeg prøver på. Misforstå meg rett - jeg elsker jula! Jeg er en av de som insisterer på å se på "Tre nøtter til askepott" HVEEER julaften, og får et panisk anfall om ikke julestrømpen er klar når jeg står opp. Det er ikke alle julegavene og forbrukersamfunnet vårt jeg hovedsaklig skal klage på, det er bare hvor forbaska tidlig hele dette sirkuset begynner.

Når ble det egentlig normalt å begynne med julen i slutten av september?



Det er greit nok at jeg jobber i pressen og blir invitert på julearrangementer i slutten av august. Det er greit, fordi jeg forstår at enkelte ting må vises såpass tidlig om papirmagasinene skal få lånt klærne, tatt shoots, redigere bildene, skrive sakene, og få sendt bladet til trykk før det havner i hyllene i november/desember-nummeret. Derfor har jeg en viss toleranse for julefokus mens jeg fremdeles ligger i bikinien på Huk-stranda.

Det jeg derimot ikke har forståelse for er når butikkene begynner å henge opp julepynt allerede i september. Pynt som er beregnet på oss vanlige dødelige. Vi som skal handle julegaver, og fremdeles har over tre måneder på oss til de må ligge ferdig innpakket under juletreet i sin fulle prakt. Til informasjon er tre måneder det samme som en fjerdedel av et år. EN FJERDEDEL! Just saying.

Jeg mener... jeg er fremdeles på jakt etter sommerkjoler i september, jeg tviholder på utegrilling og sene sommerkvelder, og rundt meg begynner de røde julekulene og henges opp i vinduet. Det rett og slett ikke greit!

Vet dere forresten når julegata i Bogstadveien ble åpnet? Allerede 5. november var hele julegata klappet og klar. Julelyktene hang mellom hver husvegg, parken var dekorert med lyslenker, og kl. 20:00 samlet alle og enhver seg for å nyte levende musikk, gløgg og pepperkaker.

Selvfølgelig er det hyggelig med jul. Jeg elsker jul! Det at det har blitt et kommersielt konsept basert på julenissen framfor sin opprinnelse som hellig høytid er en annen sak. Men, hvorfor i alle dager må de begynne så tidlig? Om all pynten allerede er hengt opp i slutten av oktober, hva i all verden skal vi da bruke adventen til? Vi er jo allerede ferdig med å vente. Når desember kommer har vi jo ventet i to måneder allerede.

1. desember og julekalenderen er der for en grunn. Det er 1. desember juletiden begynner. Da har vi faktisk 24 dager på oss til å vente, drikke julebrus, handle julegaver, og se på julefilmer. Du rekker det helt fint, selv om du ikke begynner allerede i september.

 

- Katinka <3

En ny tvist

Hola, mine kjære venner! Sorry for at jeg ikke fikk tittet innom her i går. Hele søndagen forsvant rett og slett i en slags dynerus, hvor jeg lå innpakket i dyna og nektet å gjøre noe som helst fornuftig. Haha, noen dager er bare sånn, og det må være greit å ta livet med ro innimellom også, sant? Ja, sant! 

I dag har det derimot ikke vært mye rolig med den skrotten her. Tror dere ikke jeg startet mandagen allerede kl. 09:00 med personlig trener og en knallhard treningstime?! Haha, altså, Lene Puntervold, du tar livet av meg! Akkurat som sist gang har jeg altså problemer med å i det hele tatt sette meg ned på toalettsetet. Jeg sier som jeg sa sist gang... du vet ikke hvordan det er å trene hardt før du har fått en personlig trener som puster deg i nakken og ikke gir seg før du kollapser på gulvet.

MEN... det var ikke derfor jeg skulle skrive til dere i dag. JEG kom nemlig over noen morsomme bilder fra et Lexington-event jeg heelt har glemt å dele med dere! Haha, disse bildene er så morsomme, for de viser så godt hvordan jeg og Rikke oppfører oss om vi blir invitert på ting sammen. Vi klarer jo søren ikke sitte i ro! 

Okei, HAHA! Er det mulig. Altså... der kommer vi inn døra, og vi blir møtt av den vanlige crowden på slike events, som for anledningen som regel er kledd i svarte blazere. Det er linet opp champagneglass på rekke og rad, og alle står pyntlig på rekke mens de prater om hverdagen, nipper til champagne og spiser jordbær.

Hva gjør jeg og Rikke? Jo, vi begynner å hoppe i sengene! Haha, noen ganger... er det mulig! Men, altså... de sto jo der, og de så noe så innmari myke og behagelige ut! Jeg har ingen myk seng hjemme, og det var nok noe med barndomsdrømmen som slo inn. Man hadde jo alltid lyst til å hoppe i mammas supersvære dobbeltseng, men man fikk aldri lov.

Her var det imidlertid ingen som ville (eller turte) å stoppe oss, og vi hadde til og med FLERE kingsize dobbeltsenger å hoppe i. Hæ?! Snakk om barndomsdrøm! Så, det gikk som det gikk... jeg og Rikke ble fem år igjen, mens de andre drakk champagne. 

Og dere, vet dere hva? Jeg ble så LYKKELIG av det! Det var så euforisk og bare hoppe så høyt du klarte, slenge armer og bein i alle retninger, og deretter lande i en seng som var så myk at man skulle tro den var laget av skyer. Luksus! 

Etterhvert klarte vi faktisk å hente den sosiale kompetansen tilbake også, og joinet resten av mengden for å spise deilig middag, og se på inspirerende klær! Lexington kommer nemlig med en "urban"-kolleksjon, som er mye mer ungdommelig og rocka enn det de er kjent for tidligere. WOHOO! Det er noe jeg klapper høyt for, i alle fall! 

Vel, okei... tilbake til noen bilder hvor jeg rikke oppfører oss sånn noenlunde nesten normalt! 

Okei! That´s all folks! Håper dere får en fantastisk kveld videre. I morgen skal jeg faktisk på kontoret igjen, og det blir vanvittig deilig! Har hatt noen dager fri nå, og kjenner det pumper litt i blodet etter å komme i gang igjen! 

Vi snakkes! 

- Katinka <3

TV-seriene du MÅ se!

Hola, alle fantastiske lesere! Det er så utrolig morsomt å se at stadig er flere som titter innom her på daglig basis, og ikke minst at flere av dere hilser på i kommentarfeltet. Sånn gjør meg så SINNSYKT dansende glad! Så, fortsett med det! Dere skal vite at jeg setter pris på hver eneste en av dere! Dere er fantastiske! :D 

Okei, videre til hverdagen, haha. Altså... den treningen i går tok virkelig knekken på meg. Dere kjenner følelsen når dere er så stive at dere ikke engang klarer å sette dere ned på do, sant? Vel, det er der jeg er nå! Den kroppen her har ikke vært i fysisk aktivitet på en stund for å si det sånn, så jeg tror den gikk inn i sjokk-tilstand etter økten på fredagsmorningen. Haha!

Så nå sitter jeg altså parkert i sofakroken på lørdagskvelden. Jeg orker virkelig ikke tanken på å gå ut døra, så jeg har stengt meg inne med dyna i sofaen, og colaen i armkroken. Haha, og da hører SELVFØLGELIG serie-maraton med på lista. Og det var da det slo meg! Nå er jo vinteren rett rundt hjørnet, og det blir stadig mindre fristende å titte utenfor dørstokken med nesetippen. Det er tid for å oppdage nye TV-serier igjen. JIPPI! Alltid stas!

Så, jeg tenkte jeg skulle tipse dere om tre av mine favoritter, som ikke er slike "blockbustere" absolutt alle har sett. Jeg mener, vi har jo alle sett Dexter, Breaking Bad og Walking Dead, sant? Det fine er heldigvis at det er så UTROLIG mye mer å oppdage der ute! Så, da har jeg funnet tre forskjellige serier, fra tre forskjellige sjangre. Here goes...

 

ACTION / SPENNING:


White Collar

Okei, denne serien her er bare så sinnsykt undervurdert! Foreløpig kjenner jeg vel ingen andre enn meg selv som har sett den, og det er jo egentlig helt krise. For, dette er skikkelig spenning på høyt nivå! Her møter vi Neal Caffrey, en av verdens beste svindlere, som etter en intensiv jakt på tre år til slutt blir fanget av FBI. Han blir kjapt hentet ut av fengselet av FBI-agenten Peter Burke, og sammen drar de rundt i New York for å fange andre svindlere.

Det skjer selvfølgelig mye mer, men jeg kan jo ikke røpe hele handlingen for dere. Kort fortalt har denne serien både humor, spenning, OG noe pent å se på. Altså, selv jeg som ikke er heterofil sikler litt på Neal Caffrey, spilt av Matt Bomer. PERFEKT for en skikkelig høstkveld i sofakroken. Om du liker Dexter og typiske spenningsserier som NCIS og CSI kommer du til å elske denne serien! 

 

HUMOR:


2 broke girls

Okei, jeg har seriøst aldri ledd så mye eller så høyt som det jeg ler av denne serien. Hovedkarakteren, Max Black, har bare så sinnsykt mange gode kommentarer. Du rekker rett og slett ikke le deg ferdig med den første, før den andre kommer rett rundt hjørnet. HELT fantastisk! Nå skal ikke jeg overselge det, men det tror jeg nesten ikke er mulig. Dette er en av mine absolutte favoritter, og det er trist at denne serien ikke har blitt stor i Norge. 

Kort fortalt handler det om Max, som er født og oppvokst på Brooklyn av en narkoman mor uten penger. Hun har ingen mål med livet. Ut av det blå kommer rikmannsdatteren Caroline Channing inn døra. Faren hennes har blitt fengslet for pengesvindel, og hun står uten en eneste krone, på bar bakke. Vennskapet mellom de to blir helt ubetalelig, og de må gjennom en rekke utfordringer for å ha penger nok til å overleve.

Haha, nå som jeg forteller om dette høres det nesten trist ut, men det lover jeg deg at det ikke er. De som har skrevet dette manuset fortjener søren meg en pris eller tusen, for denne serien er ubetalelig. 

 

SKREKK:


American Horror Story

Denne serien har vel nesten fått en kultstatus allerede, men det er flere som ennå ikke har fått med seg denne fantastiske (og vanvittig creepy) serien. Her snakker vi skikkelig skrekkfilm, men strekt utover flere timer tung skrekk i flere sesonger. Huhei! Her er det bare å finne noen å klamre seg fast i før du trykker "play". Er du en skrekkfilmentusiast er denne serien et must! 

Her er det ingen stor historie som strekker seg over flere sesonger. Hele serien nullstilles med en ny historie hver sesong, selv om de beholder de samme skuespillerne. Gutten som spilte helt i første sesong, kan med andre ord spille skurk i den neste. Et veldig interessant grep, spør du meg!

Jeg måtte riktignok ta meg en liten pause i andre sesong. Lobotomering og galehus ble litt i overkant for min del, men jeg kjenner jeg snart er klar til å ta opp tråden igjen. Dette er uten tvil en serie med futt i! Men, ikke for de med svake hjerter. 

 

Så, det var min liste! Jeg er alltid på utkikk etter nye serier jeg ikke har sett. Er dere enige, eller er det kanskje noen av dere der ute som har noen tips til andre serier? Jeg tar gjerne en liten prat i kommentarfeltet, fine folk! 

 

- Katinka <3

I´m broken

JEG ER SÅ ØDELAGT! Herreguuud, det verker i hver eneste muskel jeg har. Faktisk så verker det i muskler jeg ikke engang var klar over at jeg hadde. 

Og neida, det er ikke bare den hersens halsbettenelsen som nekter å slippe grepet sin feil. Dette skyldes rett og slett en skikkelig knallstart på morgenkvisten i dag (kl. 09:00 betegnes som morgenkvisten for min del. Uhelbredelig B-menneske her). 

Du skjønner det at i dag begynte jeg faktisk dagen med en skikkelig treningsøkt! Oh yes, dere hørte riktig - en treningsøkt! JEG har nemlig fått meg en fantastisk personlig trener som skal piske meg i form, sammen med Line på bildet ovenfor her.

Oh my god, altså... jeg var kanskje litt tøff i trynet. Spesielt for ikke å ha vært i noe særlig fysisk aktivitet det siste halvåret. Jeg har riktignok hatt noen halvhjertede timer på treningssenteret, men dere vet... det er lett å sløyfe de tunge øvelsene til fordel for sofakroken. 

Så... etter å ha trent i ti minutter klarer jeg selvfølgelig å lire av meg setningen "Ah, så deilig å kjenne at kroppen endelig jobber litt igjen!". DET skulle jeg aldri ha gjort. Femti minutter senere lå jeg sammenkrøket som en ball på gulvet, midt i treningssenteret, og gispet etter luft som en fisk på land. Blikket var stivt festet foran meg, og jeg så blå flekker foran øynene.

Haha, sånn kan det gå! Fy søren, altså! Det er virkelig så vanvittig forskjell på det å trene med noen som pusher deg, og det å trene på egenhånd. Så, all kred til Lene Puntrvold fra Optimal Trening, som fikk fart i den late kroppen her igjen.

Og dere... om det skulle være noen tvil på om denne dama er i form... bare ta en titt på bildet under her! Der snakker vi pokker meg Wonder Woman! 

Nå skal jeg lage meg en litt sunn versjon av fredagstaco, snurre film i stua, og synke ned i sofaen med godt selskap! Vi snakkes, herlige folk! 

 

- Katinka <3

Kunsten å date seg selv

Så, nå sitter jeg godt innpakka under dyna, og stappa full av baconsnacks. Håret er fremdeles vått av det utrolig irriterende regnet som ikke vil gi seg om dagen, men jeg er fremdeles i godt humør, for jeg har akkurat vært på en skikkelig koselig date - med meg selv.

Tidligere i kveld tok jeg nemlig initiativet til å dra på kino, men det var visst ingen som hadde verken tid eller lyst til å være med meg. Så, der satt jeg da, med skjegget i postkassa, og så på traileren til "Gone girl". Og det var da tanken slo meg, er jeg egentlig avhengig av noen andre for å se denne tilsynelatende kule filmen på kino? Selvfølgelig gjør jeg ikke det!

Alt jeg trenger er et stort beger med baconsnacks, en halvliter cola, litt sjokolade, et stooort og behagelig skjerf. Samt en kinobillett da, selvfølgelig. Så, hvorfor er vi alle blitt så opphengt i dette med at man ikke kan dra på kino alene?

Jeg har nemlig tatt opp dette temaet med flere venninner ved flere anledninger, og svaret er alltid det samme... "Kino alene? Nei, det hadde jeg aldri gjort! Hahaha, ser ikke folk rart på deg da?". De er faktisk oppriktig redd for at de andre kinogjestene skal tro at de ikke har noen venner, eller noen andre som har lyst til å gå på kino med dem.

Hvorfor er det blitt sånn, at vi faktisk er mer bekymret om hva andre mener om oss, enn hva vi mener om oss selv? Om du har lyst til å se en film, så skal du da pokker satans meg få lov til å se en film! 

Kjøp deg popcorn, baconsnacks, eller whatever turns you on, ta på deg de diggeste klærne du har, og synk ned i kinosetet! Og, vet dere hva det beste ved det hele er? Ingen date betyr også ingen å pynte seg for. Så, la push-up bh-en ligge igjen i bunnen av skapet, og ta på deg en hettegenser i stedet. 

Tror du noen av de andre kinogjestene bryr seg om du dropper å legge et ekstra lag maskara? Selvfølgelig ikke! De er for opptatt med å passe på at deres eget lag med sminke sitter som det skal, og at ingen andre ser rart på dem. Det er jo tross alt ingen som ønsker å bli sett på med dømmende blikk.

Og dere... det er nå hemmeligheten kommer! Er dere klare? Når du først innser at den beste daten du kan ha faktisk er deg selv, da blir verden så utrolig mye lettere å forholde seg til! Haha, misforstå meg rett... jeg har absolutt ikke noe imot å ha noen å dele både brus og potetgull med i romantiske anledninger, men det er da ingenting i veien for å nyte det i eget selskap innimellom heller. Det gjør meg verken bitter, sær eller ufyselig.

Jeg skal selvfølgelig ikke late som om det ikke er rart å bestille kinobilletter til én person. Det kan føles ubehagelig, nettopp fordi man er så overbevist om at alle andre kommer til å se rart på deg. Men, så kommer jeg ned til kinosalen, og jeg innser at alle er for opptatt med seg selv, til å i det hele tatt legge merke til meg.

Og det fine er jo at jeg faktisk ler like høyt av Ben Affleck sine vitser på lerretet, og jeg blir fremdeles like fanget av filmens historie. Baconsnackset smaker også like godt, selv om jeg ikke har noen ved siden av meg.

Alle anstrengelsene jeg har gjort med å plassere meg litt utenfor den største folkemengden, og litt bak i salen, sånn at jeg ikke skal stikke meg ut, er egentlig helt forgjeves. Jeg kunne ha plassert meg i midten på første rad, og det er fremdeles ingen som hadde brydd seg.

Og så er det jo utrolig deilig å ta seg en liten pause i hverdagen, med seg selv og sine egne tanker! Uten selskap er det heller ingen som kan fortelle deg at de aller helst ville sett en annen film, at de vil ha popcorn i stedet for baconsnacks, eller at de sååå gjerne ville tatt en øl etterpå, selv om du er så sliten at du nesten sovner stående. Med andre ord - du kan være så egoistisk du bare vil! 


Så, det var min lille hemmelighet. Jeg liker å gå på kino alene! Det er forresten ikke alt jeg liker å gjøre alene... jeg liker også å sitte på kafé alene, gå tur alene, dra på museum alene. Og i selskap med noen, selvfølgelig! Jeg sier som Ole Brum - Ja takk, begge deler! 

Jeg så forresten filmen "Gone Girl", og den var fantastisk bra! Den anbefales på det varmeste, for de som bryr seg. 

Så, noen av dere andre som drar på kino alene? 

 

- Katinka <3

Dream within a dream

Er det noen av dere som har prøvd weheartit.com før? Altså... om dere ikke har prøvd det, så er det nesten så jeg ber dere om å la være, for verre tidstyv skal du lete lenge etter! HAHA, men GUD så gøy! 

Nå har jeg sittet i flere timer og bladd meg gjennom flere hundre inspirerende bilder. Jeg har sett på enhjørninger, togskinner, havfruer, sko... altså ja, alt som har gitt meg reaksjon, egentlig.

Jeg har rett og slett druknet i bilder på internett, og jeg føler meg så uendelig fylt opp av ENERGI! Det er så deilig å bli så inspirert! Så, med all den inspirasjonen jeg fikk, tok jeg like så greit og lagde en liten samling til alle oss her på bloggen! 

Koselig, eller hur? Og dere, om noen av dere der ute har profil på weheartit, ta også følg meg! Jeg følger tilbake, I promise! Woop woop! :D

Aaah, herlige verden! Den kan være så fantastisk vakker når den først vil! :D Ha en fantastisk tirsdag, alle sammen! 

- Katinka <3

Vekket av nakenbilder

Ja, for det var akkurat det som skjedde! Da jeg våknet av alarmen kl. 08:00 i dag tidlig mens jeg gned meg forvirret i øynene, skrudde alarmen av halvt i søvne, og ble liggende å stirre i taket mens jeg tenkte "finnes det en lur unnskyldning til å bli liggende under dyna?" hadde jeg liten anelse om hva som var i ferd med å skje.

Jeg tastet inn kodelåsen på mobilskjermen for å se hvem som hadde prøvd å få tak i meg løpet av natta. Og hva lyser mot meg der? Hele fem motatte meldinger! Jeg drar fingeren intetanende til høyre... og så, BÆÆM! 

Der lyser det et par nakne pupper mot meg fra displayet. Ettergfulgt av... enda mer pupp, som igjen ble etterfulgt av en naken rumpe. Whaat? Over bildene lyser navnet Kristin Gjelsvik. Er det nødvendig å si at trøttheten forsvant som dugg for morgensolen?!

HAHAHA! Cirka ti sekunder etter bildene har tikket inn på mobilen kommer den første paniske tekstmeldingen fra min kjære venninne. Med STORE BOKSTAVER, og nok utropstegn til å dekke en hel fotballbane i England. Hahaha, flausen var et faktum.

Det verste er at jeg søren meg kunne føle panikken hennes helt inn i hjerterota mi. Åh, det er så utrolig forferdelig. Dere vet det lille brøkdelssekundet når dere innser at tekstmeldingen er på vei til feil person? Da dere prøver å skru av nett-tilgangen til telefonen, sånn at mms-en kanselleres, eller skrur av hele telefonen i full panikk. Hahaha, been there, done that! 

En ting er å sende et hjerte eller en kyssemunn til sjefen, liksom. Shit happens, men når du klarer å sende intime bilder av deg selv til feil person. Auch, den svir! Hahaha, MEN la meg bare si én ting til dere som måtte lure... Kristin ser altså ganske så smashing ut! Så, da er det avslørt liksom. 

Det var med andre ord ikke sånn at jeg ble merket for livet. Jeg har ingen traumer av noe slag. Egentlig var det en ganske fin måte å våkne på, så... ka du tru, Kristin? Skal vi gjøre dette til en rutine? HAHA! ;)

Nei, nok om denne morsomme starten på dagen. Dere kan jo lese mer om Kristins panikk HER. Som de fanatiske bloggerne vi er, har vi selvfølgelig skrevet om hendelsen begge to!

Jeg oppfordrer dere herved til å sende et nakenbilde til feil person i dag! Gi dem en liten kickstart på kvelden. Det anbefales! Haha! Og forresten... her har dere responsen min på de overraskende bildene.

Så, det løste seg vel ganske greit det her også, eller hva? Vennskapet er ikke ødelagt! Haha, og takk gud (eller noe annet) for det! For, herligere jente enn Kristin skal du lete lenger etter! :D

 

- Katinka <3

 

Bikbok by Lene Orvik

Better late than never, right? Vel, det er i alle fall det jeg forteller meg selv når jeg ser gjennom kameraet mitt og innser hvor mange morsomme og freshe ting jeg har vært på i det siste uten å fortelle dere om det! Så, here it goes...

Det første jeg vil fortelle dere om er selvfølgelig min kjære bloggkollega Lene Orvik, som faktisk har fått designe sin egen kleskolleksjon for Bikbok! Hah, det er stas! 

Og selv om det sikkert ikke er noen hemmelighet at jeg ikke trives i pasteller (akkurat som det ikke er noen hemmelighet at Lene ELSKER pasteller), så har faktisk jeg også lagt min elsk på ett av plaggene i kolleksjonen. Det er et svart sett, med en sykt fresh genser, akkompagnert av et tettsittende svart skjørt. Hallelujah! Jeg kunne faktisk trengt et litt stilrent sett, når jeg tenker over det. 

Spørs om jeg får ta meg turen når den kommer i butikk om seks dager! :)

Jeg må forresten forklare dere dette fenomenet, med tanke på at de fleste av dere allerede har lagt merke til det... jeg har en greie for både røde løpere og kameralinser. 

Som en typisk løve (ja, jeg liker stjernetegn), så er det klart jeg liker oppmerksomheten, problemet er bare at jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere den! Haha, så... det hele ender som regel med en eller annen ukomfortabel bevegelse som den ovenfor her. Dere skjønner hva jeg mener, sant?

Det er som om kameraet dømmer meg før det tar bilde. Jeg bare VET det kommer til å få meg til å se rar ut, på en eller annen måte. Enten henger skjorta feil, eller så står håret ut rart bak der, eller så har plutselig leppa mi fått det for seg at den skal vrenge seg over halve ansiktet mitt... altså, dere skjønner greia?

Vel, da er altså min løsning å komme kameraet i forkjøpet. Jeg står derfor aldri i ro, og det hele ender med at mine stakkars venner som forsøker å posere ved siden av meg, også blir litt rådvile. "La oss bare være naturlige!" sier jeg, mens svetten siler nedover ryggen.

HAHA, nei... nok om mine poseringsproblemer. Nå har jeg i alle fall forklart dere greia, så dere skjønner hvorfor denne kyssemunnen, paniske latteren og peace-tegnet dukker opp hver gang jeg poserer foran en pressevegg.

Sååå, over til noen freshe feelgood-bilder fra eventet! 

Om noen skulle ha interesse, så har jeg på meg: Skjorte, DKNY. Shorts, Mardou & Dean. Mobilcover, Moschino. Strømpebukse, ukjent.

LOVE YOU ALL! 

- Katinka <3

Mitt Alexander Wang-eventyr

Oh yes, i dag har jeg vært på ekspedisjon! I alle fall føltes det slik ut, da alarmen ringte kl. 07:00 i dag tidlig, og jeg dro på meg superundertøy, skjerf, lue og boblejakke for å rusle noen kvartaler nedover Bogstadveien. 

For, vet dere hva som skjedde i Bogstadveien i dag? Det var åpningen av Alexander Wang x HM-kolleksjonen jeg har pratet om i en evighet nå! Dere vet, den jeg ga meg shoppingforbud for, sånn at jeg skulle ha penger nok til å svi av på de fantastiske klærne? Oh yes, gjett om jeg gjorde! Jeg gikk amok! 

Okei, først og fremst... på tide å sette stemningen. Jeg hadde selvfølgelig ikke tid eller kapasitet til å tenke på at jeg måtte dokumentere denne sinnsyke eventen, så jeg ble nødt til å hente et illustrasjonsbilde fra en annen åpning. Men, det var faktisk akkurat like sykt her i Oslo også. Kors på halsen. Det så slik ut:



Jeg fikk faktisk kjøpt meg alt som sto på ønskelisten! Haha, men tro ikke at det kom lett. Her snakker vi full spurt inn i butikklokalet, en del spisse albuer, og grabbing av flere identiske plagg, ettersom man tross alt ikke hadde tid til å se på størrelsen før man kom til prøverommet. Haha, altså... jeg brøt opp et glassmonter for å få tak i boksehanskene! Jeg eier virkelig ikke skam.

Mener å huske at jeg på et tidspunkt sa "jeg må forbi her", og ei eller annen jente svarte "Nei, det må du ikke", og så dyttet jeg henne ut av veien likevel. Haha, okei... jeg er ikke et sjarmerende vesen når det er snakk om salg, tydeligvis. Men, jeg mener... hvem er sjarmerende i slike tilstander som vist ovenfor her?

Jeg burde ikke sendes til USA på Black Friday, for å si det sånn. Det kunne gått ille! HAHA, det er for teit, vet dere... her i Norge sloss vi om å få bruke 1500,- på en t-skjorte, og i andre land sulter de. Det er egentlig litt for drøyt, men jeg velger altså å la moralen og pekefingeren hvile litt akkurat i dag. 

FOR, SE HVA JEG FIKK TAK I! 

De fire plaggene til venstre er altså mine, mens de tre til høyre er min kjære shoppingpartner Sara sine. Jeg kjøpte selvfølgelig mer enn dette, men det var tilbehør. We´ll get there! Haha, me okei, igjen... SE PÅ DE KLÆRNE! Åh gud, de er så kule at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Gleder meg sånn til å vise dere hvordan de er pååå! 

Men, før jeg ruller meg selv i lykkerus og glitter, la meg fortelle dere om panikken som slo inn rett før butikkdørene skulle åpnes. Der står jeg, sant, full av glede fordi jeg er nummer åtte i køen. Vi har kjøpt kaffe, jeg fryser ikke noen steder, dørene skal snart åpnes... alt er fryd og gammen.

Så kommer det en sikkerhetsvakt ut av døra, og han går bare langs veggen for å se på køen som har samlet seg i løpet av de to siste timene (den strakk seg godt rundt hjørnet, just saying). Og det er da jeg tar sjansen på å dobbeltsjekke informasjonen jeg trodde jeg satt med.

- Ehm, dere slipper inn i puljer, ikke sant?

Det ender med at sikkerhetsvakten ser rart på meg.

- Puljer? Neinei, vi bare åpner dørene, og så er det førstemann til mølla.

Jeg snur meg og ser på alle de 50 (minst!) krigslystne ansiktene bak meg. Pokker! Jeg tror det var HER den krigslystne og farlige Katinka som ikke burde sendes til black friday våknet. Det var en stemme inni meg som sa "Ikke FAEN om jeg har stått her i to timer uten å dra hjem igjen med et eneste plagg. Game on, bitches!".

Og, da var det gjort. Resten er historie! Jeg er noen sinnsyke plagg rikere, og en god del tusenlapper fattigere. Men, jeg er i det minste strålende fornøyd! Deler noen flere bilder med dere, jeg! 

OKEI, så etter å ha shoppet som en gal, og sikret meg både fancy plagg, boksehansker, sko, vannflaske, hansker og håndkler, var jeg mildt sagt utmattet! 

Jeg tok like så godt et stemningsbilde for å dokumentere mitt noe svingende humør. Det gikk nemlig fra å være så sliten og kjørt at jeg satt med sutreleppe, til å smile som en gal over alle de fine plaggene jeg hadde fått, som nå var mine! Bare mine!

Så, her har dere en superfresh illustrasjon, selvfølgelig fremdeles med det gjennomsvette superundertøyet på. Enjoy! 

KLEM! 

Shiny nails

Altså, oh my god! Ser dere de sinnsykt freshe disconeglene her, eller? Jeg tror virkelig jeg er blitt forelska, jeg! Sånn, på ordentlig!

Dette er bare helt fantastisk! Det laget dere ser under her er altså med ETT eneste lag neglelakk. Hah, og det tørket på to minutter. Altså... det å finne en disco-neglelakk som dekker på første strøk er like sjeldent som å finne en hvit neglelakk som gjør det samme.

Jeg bukker, neier, og bøyer meg i støvet. Ny favoritt på neglelakk-hylla, og foreløpig på førsteplass av hele 87 kandidater! 

Pssst.... fargen heter "Haven´t the foggiest", og er fra OPI! <3

 

- Peace out! 

Partytime!

For en fest det endte opp med å bli! Haha, jeg skulle så gjerne ha oppdatert dere om dette allerede i går, men timene fløy forbi, og det var rett og slett for hardt å skulle fokusere på noe som helst annet enn å samle ølbokser, kaste spindelvev, og bestille pizza. 

Nå sitter jeg endelig i en nyvasket leilighet. De falske edderkoppene er pakket vekk på loftet til neste år, og møblene er på plass igjen (ja, vi fjerner TV-en før hver Halloween-fest. Bedre safe than sorry). Men, til tross for en noe redusert form i går, og noen timer med dedikert vasking og rydding, så sitter jeg med et stort glis rundt munnen. For, HERREGUD, så GØY det var!! 

Vi var en perfekt mengde med mennesker. Stua ble full, men folk danset, og de oppførte seg pent. Musikken var høy, og stemningen stod i taket. Åååh, sånne kvelder er så magiske! Bare masse mennesker og venner du ikke har sett på en stund, og ALLE er i godt humør.

Haha, for ikke å snakke om at leiligheten var ganske magisk i seg selv! Her snakker vi strippet for møbler og personlige detaljer, men med spindelvev og alt mulig annet ekkelt. Det var som å feste i et spøkelseshus! 

La meg bare advare dere med det samme... denne bildeoppdateringen blir verken fresh eller fin å se på! Haha, hele leiligheten var lyssatt med rødt og glorete horelys, og jeg har ikke blitz på kameraet mitt! De bildene som ikke er snappet fra snapchat (hah!), er derfor veldig røde, og absolutt ikke i "balanse". 

MEN, de viser i det minste godt humør og topp stemning. Så, det får rett og slett holde! 

Legg forresten merke til ALT DET SATANS spindelvevet vi har i leiligheten! Hele taket i både stua, gangen og kjøkkenet var FULLT av det! Tror dere det var lett å få tak i to dager før Halloween? Trust me, det var det ikke.

Etter å ha løpt gjennomsvett med hysteriske øyne på alle Nille-butikkene i hele Oslo, og deretter fått de til å ringe helt ut til Strømmen Storsenter og andre avsideliggende steder for å høre om det fantes noe å oppdrive, måtte jeg se slaget tapt. 

Jeg prøvde til og med å kjøpe en pakke fra naboen. Jeg la 200 kroner på bordet, og ba på mine knær om at de skulle ta imot. Den gang ei! 

Haha, heldigvis klarte Rikke å oppdrive noen ekstra pakker på et oppdrag hun var ute på dagen før festen. Nok en gang... fordelen med å bo sammen med en make-up artist og stylist. Hvem andre ville funnet noen uåpnede pakker med falskt spindelvev på jobb, liksom?! 

Det at alle Nille-ansatte i byen må tro jeg har en skrue løs etter jeg sto med tårer i øynene og ba de sjekke bakrommet "én gang til, i tilfelle det gjemte seg noen pakker der", er en annen historie.

Nei, NOK SKRAVLING! Her har dere noen bildeupdates fra festen! 

Og når festen først var over, var det en viss pusekatt ved navn Pepsi, som syntes det var utrolig morsomt å jakte på spindelvevet som var hengt opp for anledningen. Dette er ett stk. lykkelig katt! 

Så, da var det bare å takke fra partycribben for denne gang! Jeg har jo aldri fest. Jeg er nok egentlig litt for lat, og setter ikke spesielt stor pris på uhorvelige mengder brukt dopapir, og ølsøl på gulvet, men én gang i året slår vi altså på stortromma her hjemme også... og det er på halloween! 

Så, nå var halloween over! På tide å komme tilbake til virkeligheten igjen! Nå skal jeg oppdatere dere med freshe bilder fra hverdagen igjen, og med meninger om ting som måtte irritere meg i ny og ne. Jeg lover!

Smask og dask! <3 

Halloween Party!

Oh my god! Jeg vet at det har gått et par dager siden jeg poppet innom her nå, og jeg må bare si at jeg har savnet dere alle sammen veldig! Jeg har imidlertid en ganske så god grunn. Jeg har faktisk vært så opptatt med andre ting at jeg ikke har åpnet dataen en eneste gang i løpet av de to siste døgnene! 

Vi har nemlig vært i full gang med å arrangere en Halloween-fest, med startskudd kl. 20:00 i kveld. ENDELIG begynner leiligheten å ligne på et spøkelseshus, og brikkene begynner å falle på plass. 

Tenkte jeg skulle vise dere noen små details (full oversikt må vente til festen er i gang. Vi kan jo ikke røpe ALLE hemmelighetene, kan vi vel?) ;). Haha! Dette her kommer til å bli AWESOME! :D

Keep in mind at omtrent alle disse bildene er tatt på dagtid, for å få med alle detlajene til dere kjære og vakre lesere. På kveldstid med rød belysning blir alt hakket mer creepy. I promise! Åh, herregud som jeg gleder meg til å vise dere hele oversikten med alle detaljene i morgen!! Det blir bare helt fantastisk! 

Vi har funnet på så mye morsomt! Det å bo sammen med en make-up artist og stylist er ikke så dumt, altså. Rikke har så mange ideer som jeg aldri ville tenkt på selv! Jeg mener, hvem tenker på å dryppe stearin rundt skjelettet som står på kjøkkenbenken, sånn at det ser ut som han synker ned i noe og forsvinner? Vel, ikke jeg, i alle fall! Men, Rikke tenker på sånt! That´s why I love her! 

Og, altså... det å finne nok spindelvev til å henge opp i hele leiligheten har vært et prosjekt i seg selv. Haha, det skal jeg fortelle dere om i morgen! Og, folkens... det dere ser under her er bare en smakebit! Det kommer mer, for å si det sånn.

La meg bare si at dette har vært et helt sinnsykt prosjekt, og at vi innser at vi kanskje har tatt LITT av... så, haha, welcome to the freak show! 

Haha, som dere ser på det nederste bildet her... stemningen blir en ganske annen når det blir mørkt! I morgen skal jeg fortelle dere alt om de rare tingene vi har gjort for å få fikset i stand leiligheten, men nå er jeg nødt til å løpe! 

Jeg skal ut på en lunsj, og en tur innom jobb, før festen starter om... sju timer! Jeg har med andre ord ingen tid å miste. Kos dere gløgg i hjel! Noen andre som skal feire i dag, eller dro dere den ut i går i stedet?

LOVE! 

- Katinka <3

hits