hits

Ranet på dyrebutikken

22.12.2014 - 17:46 2 kommentarer

Hallo igjen, mine kjære venner! Nå skal dere faktisk få et innlegg om noe annet enn hals, betennelse, legevakt og annet sykevræl! HAH, tenk det! Jeg begynner faktisk å bli frisk, så nå klarer jeg meg faktisk med to sånne trekant-smertestillende om dagen, og ikke åtte, som for noen dager siden. DET kaller jeg fremgang! 

Men, nå lovte jeg å ikke snakke om denne mandeloperasjonen, så I´ll shut up! Nå har jeg nemlig landet hjemme hos familien på Fåberg, med to kattepuser på slep, og her blir jeg til over jul. Julestemningen kommer snikende. Det er noe veldig avslappende og deilig ved det å komme hjem til jul, ha tid med familien, og ikke noe jobb eller annet styr som henger over skuldrene. Det å komme seg hit var imidlertid ikke like avslappende. 

For dere som ikke vet det, så har jeg altså to katter. Den ene heter Pepsi, og er en gedigen, tøff og trygg hannkatt. Den andre heter Lilo, og er ei litt mer usikker jente, som ble funnet forlatt av kattemoren sin ute på gata da hun var liten. Og ja, jeg er over gjennomsnittet opptatt av disse kattene. Og ja, jeg er fullt klar over at jeg kommer til å ende alene omringet av 50 katter når jeg blir gammel, bare så det er oppklart.

I alle fall - selv om Pepsi og Lilo er perlevenner, så har det mildt sagt litt forskjellige personligheter. Mens Pepsi fant seg til rette i buret i baksetet, romsterte Lilo hvileløst rundt, og vrei seg i alle mulige retninger, mens hun hylte sin nød. Det tok ikke lang tid før katten begynte å hyperventilere.

Lite visste jeg om at katter i det hele tatt kunne hyperventilere. Altså, hun pustet så høyt at hun overdøvet radioen i bilen, og da hun ikke hadde gitt deg etter en halvtime begynte jeg selvfølgelig å bli en smule hysterisk. Jeg mener... hvor lenge kan egentlig en katt hyperventialere før den besvimer av utmattelse, eller enda verre, får hjerteproblemer.

Så... det er kanskje ikke nødvendig å si at det ikke ble så mye hvile for min del? Da jeg endelig kom frem til Lillehammer (tre timer med hyperventilering senere!), var det første jeg ble møtt med en bekymret mor som poengterte hvor sliten jeg så ut. Takk for den, haha! 

Jeg forsto med det samme at vi ikke kunne gjøre det samme på tilbakeveien. Stakkars Lilo, det må jo ha vært helt forferdelig, så jeg oppsøkte en dyrlege for å spørre om råd. Hvordan i all verden kunne jeg få denne katten til å ta livet mer med ro? Joda, det fantes råd.

Ikke lenge etter gikk jeg ut av butikken med et produkt kalt "Feliway". Kort fortalt er det en flaske som inneholder de hormonene kattene skiller ut når de er i trygge omgivelser, og som dermed gjør de rolige. Jeg betalte 450 kroner for denne flasken med magiske hormoner. 450 kroner! For en spray? Snakk om galskap.

Men, nå har jeg altså sprayet både bur, tepper og annet stæsj full av magiske hormoner, og så får vi satse på at det gjør susen. For 450 kroner bør det søren meg gjøre det. Hah! Så... det var seneste oppdatering fra julehysteriet her på Fåberg. Nå er jeg på vei ut døra for å spise middag og skravle med hele venninnegjengen, som endelig er noenlunde samlet igjen. Det skjer dessverre ikke mer enn én gang i året, men så er det søren meg koselig når det skjer også! 

Dette er Pepsi! Lilo har foreløpig ingen interesse av å være fotomodell. Hun er for opptatt med å gjemme seg under senga, så dette får duge.

PS: Noen av dere som har noen reisetips for nervøse katter? Det tas imot med takk! 

Kleem! <3

2 kommentarer

Emma Olsen

22.12.2014 kl.17:57

Heff, ja dyrebutikkene syjt stive priser! Vetrinæren er ikke billig heller! Håper det funker!

Style That Shit

22.12.2014 kl.23:47

Emma Olsen: Ja, krysser fingrene! :D

Skriv en ny kommentar