hits

Innlagt på legevakta

17.12.2014 - 18:26 Ingen kommentarer

Hei, kjære venner! HERREGUD for en uke dette har vært. Jeg vet jeg pleier å si det om det har skjedd mye interessant, men denne gangen er det egentlig tvert om. Eller... det har jo for all del skjedd interessante ting, de har bare ikke vært så veldig morsomme. Jeg ville mer kategorisert de som skumle, ubehagelige, og ekstremt smertefulle.

Dere skjønner det, at etter jeg skrev forrige innlegg om at jeg fremdeles pustet etter operasjonen jeg hadde gruet meg så mye til, så gikk det noen dager... og VIPS! så hadde jeg kommet til dag 7 etter operasjonen, dagen alle beskriver som den vondeste, og som legene kaller "smertetoppen". Etter å ha hevet i meg smertestillende annenhver time gjennom dagen, kom jeg imidlertid gjennom, og var strålende fornøyd med det.

"Heretter går det bare én vei - og det er oppover!" tenkte jeg. Så feil kunne jeg altså ta.

To dager senere våknet jeg opp som vanlig, følte noe satt fast i halsen, hostet... og hele senga var dekket av blod! I kid you not. Det var blod på dynetrekket, lakenet, puta, veggen ved siden av senga... Jeg fikk selvfølgelig totalt panikk, og vekket Mari (heldigvis sov jeg hos henne, og var ikke alene) med det samme.

Etter en telefon til Rikshospitalet, og en handlepose som stadig ble fylt med blodig dopapir, ble vi nødt til å kapre en taxi så kjapt som overhodet mulig. Altså.. dette var min største frykt helt siden jeg godtok å gjennomføre denne operasjonen. "Tenk om jeg drukner i mitt eget blod", spøkte jeg til alle rundt meg. Og altså... ettersom jeg fremdeles lever, så druknet jeg selvfølgelig ikke, men der jeg lå på gulvet, med beina oppetter veggen, og blod ut av kjeften, virket det ikke spesielt usannsynlig at det var akkurat det som var i ferd med å skje.

Det er kanskje ikke nødvendig å si at det ble en ganske hektisk taxitur, etterfulgt av en del prøver, stikking og venting på legevakten? Blodet stoppet spontant av seg selv etter en stund, heldigvis, så jeg slapp i det minste å svi igjen såret på nytt. Jeg måtte imidlertid bli liggende på legevakta til observasjon et døgns tid.

Så, der lå jeg altså... og syntes meget synd på meg selv! Jeg er sikker på at jeg plaget sykesøstrene på sykehuset i hjel.

- Hva er det du setter i hånden min nå? Det er ikke noe annet enn antibiotika i den, sant? Jeg får ikke noe beroligende? Hvor mye blodprøve skal du ta? Hvordan fungerer denne snoren her? Hva hvis jeg trenger hjelp?

HAHAHA, stakkars sykepleiere, sier bare jeg. Men, jeg overlevde natta, og ble skrevet ut neste dag. Heldigvis! Og, folkens? Det viste seg at blødningen skyldes en infeksjon i operasjonssåret, så nå som jeg har fått antibiotika er det topp stemning! 

MEN, altså... poenget med dette innlegget? I´M BACK, BITCHES! Haha, okei... ikke helt ennå da, men jeg er søren meg på god vei! Herreguuud, så godt det skal bli å komme tilbake igjen! Jeg skal få en hverdag igjen, juhu! 

Og, om noen av dere noensinne skal operere vekk mandlene - ikke bli skremt av dette innlegget! Altså... det var masse blod, og det var sykt ubehagelig, men det var faktisk ikke farlig! Det skal MYE til før noe blir farlig. Bare kom deg til legevakta, så blir alt fint!

Grunnen til at jeg skriver det nederst er ganske så enkel. Jeg har selv googlet ettervirkninger av mandeloperasjon, og ble skremt til døde av alle historiene om blødninger, og nye narkoser, og sår som aldri grodde. MEN, selv med en blødning og litt komplikasjoner er det altså ikke farlig. Dette er en rutineoperasjon, og legene har gjort dette flere tusen ganger før! Sånn, da har jeg gjort mitt for å gjøre internettet en litt triveligere plass å være! 

PS: Nå blir det ikke like lenge til vi snakkes igjen neste gang! Og, tusen takk til dere som fremdeles er her! :D

- Katinka <3

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar