Da var det klart for narkose...

01.12.2014 - 20:02 6 kommentarer

GUD, jeg VIL IKKE! Altså, det er en grunn til at jeg ikke har skrevet til dere her inne på bloggen i det siste. Jeg har nemlig lagt meg ned i fosterstilling, i ren og skjær protest! 

Dere vet de der tennisballene i halsen jeg har klaget over i åtte uker i strekk? Ja, det viser seg at jeg har gått med kronisk halsbetennelse, som per dags dato har vart i åtte uker. Det fant jeg ut etter en meget hyggelig samtale hos halsspesialisten.

Samtalen foregikk omtrent slik:

Lege: - Hva plager deg?

Meg: - Jeg har hatt fire halsbetennelser siden mai, og nå nekter den siste å gå sin vei. Det gjør vondt hele tiden.

Lege: - Kan du gape opp for meg?

Stillhet...

Lege: - Oi, ja! Disse må fjernes, det er det ingen tvil om!

Hvorpå jeg kniper tennene sammen, smiler tappert, og deretter bryter sammen i krampegråt så snart jeg er ute av kontoret, midt i Bogstadveien, mens alle forbipasserende ser på meg som om jeg var spedalsk. 

For dere skjønner det... det å skulle fjerne mandlene er mitt aller største mareritt! Helt siden jeg var liten har jeg insistert på at jeg heller vil dø enn å frivillig legge meg i narkose, men på torsdag blir jeg altså nødt til å bite i meg de ordene. 

Klokken 12:45 legges jeg under kniven. Da skal de altså skjære ut mandlene mine, og jeg er pokker meg LIVREDD! De siste nettene har jeg utelukkende drømt om døden, og jeg innser vel selv at jeg begynner å bli en smule nevrotisk. Jeg vet jo innerst inne at det er en rutineoperasjon, men jeg kan ikke noe for det... tanken på å bli dopet ned til å sovne mot min vilje, og deretter bli skjært åpen i halsen, virker skremmende!

På den lyse siden skal jeg i alle fall bli frisk til jul! Det er vel noe, tror jeg. For å fokusere på det positive, mener jeg!

Er det noen av dere andre der ute som har operert vekk mandlene noen gang? Er det noen som har en solskinnshistorie å dele med meg? JEG TRENGER DET!



 

- Katinka <3 (Hører dere ikke noe etter torsdagen, så ligger jeg i koma).  

6 kommentarer

Ellen

04.12.2014 kl.18:18

Hei!

Kjenner igjen følelsen du beskriver her. Jeg opererte mandlene

3 desember 2010, etter å ha hatt halsbetennelser av og på i 3 år,

Og til slutt blitt immun mot visse typer antibiotika.

Jeg har ekstremt sprøyteskrekk og legeskrekk, og pulsen var høy

Der jeg tuslet i "sykeuniformen" på vei til operasjonsbordet, vinkende

Til mine foreldre. Da de vekker meg fra narkosen etter operasjonen var jeg overlykkelig, oversliten og sinna for at jeg ikke fikk sove mer. Tror jeg takket gud og hvermann på veien til observasjonsposten før jeg så skjelte ut en lege. Jeg var fortsatt bedøvet i halsen, og vannet hun så hyggelig serverte meg rant fint ut over skjorta mi igjen. Jeg var nok en vanskelig, sta pasient som fortsatt var påvirket av narkosen blandet med legeangst og sinne fordi jeg definitivt ikke ville operere.. :p men den dag i dag er jeg fryktelig glad for at jeg har fjernet de. For min del var de første dagene etter operasjon veldig fine, før jeg begynte å få mye smerter. Likevell reagerer folk veldig forskjellig, og jeg krysser fingrene for at du får det bedre enn meg. Det fine er at du rekker julemiddagen, og mest sannsynlig er det ikke denne jula de ekstra "julekiloene" setter seg :) pass på at du har folk rundt deg til å hjelpe og se til deg, og ta godt vare på deg selv :-)

Johanne

04.12.2014 kl.21:06

Ååå, nå er du sikkert ferdig med operasjonen tenker jeg, håper det gikk fint! Fjernet de selv for 2 uker siden i morgen altså 21.november, så vet hva du skal gjennom fremover. Den første uka var rett og slett ganske jævlig, i tillegg så tålte jeg ikke pinex forte som jeg fikk som smertestillende så de første dagene etter operasjonen kastet jeg opp, og det er ikke akkurat tipp topp når man har åpne sår i halsen..... Det gikk fint det også, snakket med legen og han bestemte at jeg skulle droppe pinex forte og bare gå på voltaren (som jeg også gikk på).

Husker jeg var livredd selv når jeg lå og skulle få narkose, de fant ikke blodårene mine så måtte prøve tre forskjellige steder før de fikk det til, dette tok jo en god stund så jeg ble enda mer redd og begynte å gråte på operasjonsbordet, men med veldig snille og flinke leger rundt meg så gikk det fint :)

Det verste tror jeg er at man har såååå lyst på mat, og sitter der og fantaserer om pizza og biff og alt mulig, men klarer ikke spise noe. Moren min ble redd for dehydrering den 2. dagen, så hun tvingte i meg et glass vann som jeg fikk en time på å drikke hvis ikke mente hun vi måtte på sykehuset, fordi jeg ikke drakk eller spiste noen ting, men fikk drukket 2 dl og mast meg til at det gikk bra, så vi droppet sykehusbesøket.

Okei, nå har jeg bare delt det negative egentlig, alt gikk stortsett veldig fint, men man er sliten og det eneste som hjelper den første uka er smertestillende.

Det er jo nå 13 dager siden min operasjon, og nå er det eneste som gjør vondt (eller ikke vondt, men merkes) er når jeg gjesper, men det går helt fint, og jeg er utrolig glad for at jeg tok den operasjonen selvom jeg var nære på å avbestille dagen før fordi jeg var så redd :) Det jeg også har fått EKSTREMT mange kommentarer på er stemmen min, den har blitt helt annerledes, og vet ikke om jeg får tilbake den gamle eller ikke, men det er bare å vente og se!

Style That Shit

04.12.2014 kl.21:28

Ellen: Tusen takk for fin kommentar, Ellen! Ble ferdig med operasjonen for fem timer siden, og nå ligger på sofaen mens jeg drikker kald kakao og tomatsuppe! Foreløpig ikke så veldig vondt, og er egentlig bare sånn "kosesliten". Men, har hørt det blir verre om noen dager, så er bare å bite tennene sammen!:)

Style That Shit

04.12.2014 kl.21:33

Johanne: Hei, Johanne! Nå ligger jeg nyoperert på sofaen, og har det faktisk helt greit. Det gjør vondt, og jeg er slapp, men jeg er så innmari glad for at narkosen er over! Jeg gruet meg så INNMARI til det! Nå sitter jeg egentlig bare og fantaserer om sjokoladekake og biff, som du sier... Men, det kan jeg jo bare glemme. Har riktignok klart å drikke et glass kald Toro tomatsuppe, så jeg får trøste meg med det! Nå må jeg vel bare ta tiden til hjelp! Og du... Gratulerer med overstått operasjon!!:D

Agnethe

05.12.2014 kl.00:31

opererte selv da jeg var 19år. Mitt beste tips er å ta smertestillende til tiden, uansett om du ikke har vondt! Det gjorde jeg og gikk uten smerter et eneste minutt!! :) Eneste var at jeg ikke klarte å spise noe særlig, så "gikk på veggen" av frustrasjon over å føle meg "syk" selv om jeg ikke hadde vondt... Men du får jo i deg mat, så det burde ikke være noe problem.

Et lite tips på slutten, prøv å godt du kan å pusse tenna (dette kan være vondt for flere) for da slipper du at det lukter så "råttent" av deg/ånden din.

Lykke til:)

Style That Shit

05.12.2014 kl.10:39

Agnethe: Tar smertestillende til tiden, men har fremdeles noe sinnsykt vondt. Verre i dag enn i går, dessverre. Men, klart å tvinge med et lite beger med jordbær-yoghurt! Får bare være fornøyd med det, enn så lenge!:) Smerter var jeg så forberedt på, at det får jeg bare leve med. Ja, du! Den ånden!! Haha, jeg DØR! :P

Skriv en ny kommentar

hits