Kunsten å låne telefonen til fremmede

28.11.2014 - 19:57 4 kommentarer

Hei, alle vakre skapninger! Før jeg forklarer den noe kryptiske tittelen for dere (for trust me, den har en forklaring), må jeg bare vise dere to bilder fra det solbrille-bonanzaet jeg var med på i går! 

I går hadde nemlig både Lendix, Gina Tricot, Morris OG Kappahl bestemt seg for å ha pressefrokoster sånn ca. samtidig. Det førte til en del løping opp og ned Karl Johan, FIRE fuckings frokoster, og en hel del titting på klokka. "Jess, da har jeg nøyaktig 11 minutter igjen her, før jeg må videre". Haha, noen som kjenner følelsen? Den type dag hvor døgnet rett og slett ikke har nok timer! 

Men, det å se på sommerkolleksjonene for 2015 var jo uansett en fest! Og, jeg ble som vanlig ganske opphengt i solbrillene. Jeg vet ikke hva det er, men jeg har en greie for solbriller. Hjemme har jeg nesten et eget stativ til solbrillene mine, litt som jeg har til klær. For hvert eneste antrekk jeg bruker, tenker jeg automatisk hvilke solbriller som vil passe til.

Favoritten i går var faktisk fra Lindex! Der fant jeg også denne fantastiske (falske) skinnbagen! Den skal bli min faste treningsbag så snart den kommer i butikk! Hello there! 

Okei, så var det denne tittelen da... I går, skjønner dere, hadde jeg som sagt en del å gjøre. Jeg hadde faktisk såpass mye å gjøre at jeg glemte å lade telefonen. Haha, jeg tror faktisk det er første gang det skjer. Så, på min vei tilbake på t-banen fra Mari (hun fine jeg var i København med) for å møte noen venninner på Jernbanetorget, dør plutselig telefonen min. Jeg vet ikke om det var kulden som gjorde det, men den gikk fra 26% strøm, til totalt ubrukelig, på under ett sekund.

Igjen satt jeg som en tosk, og stirret på skjermen. Den var svart. Jeg forsøkte å skru den på, men fikk ingen respons. Så går det opp for meg at vi pokker ikke har avtalt noe sted å møtes på Jernbanetorget. Jeg hadde ikke PEILING på hvor de sto, og plassen er tross alt ganske stor. Det var da jeg innså hvor pokkers hjelpesløs jeg var.

Løsningene raste gjennom hodet mitt. Jeg kunne finne en telefonautomat, men jeg er allerede for sent ute, og jeg kan ikke venninnens telefonnummer i hodet. Jeg kunne ha googlet det, men da trenger jeg en telefon, og det har jeg jo ikke. Jeg kan møte opp der, og håpe på det beste, men da er sjansen stor for at vi faktisk løper rundt i ring uten å finne hverandre.

Pokker, jeg hadde ikke noe særlig valg... jeg måtte krype til korset, og spørre hun fremmede på andre siden av midtgangen om jeg ikke kunne fått lånt telefonen hennes. Oppe i hodet mitt spilte et filmklipp jeg hadde sett for ikke så lenge siden, om hvor lett det er å svindle noen bare ved å låne telefonen deres et lite minutt. Jeg forsøkte alt jeg kunne å smile så bredt jeg kunne, for å virke minst mulig skummel, og ba til høyere makter om at de ikke hadde sett den samme filmsnutten.

- Unnskyld? Hei, jeg heter Katinka, og jeg har et litt merkelig spørsmål til deg...

Dama stirrer rart på meg. Ser nesten litt skremt ut. Nervøs latter fra min kant.

- He-he, denne telefonen (holder opp iphonen) gikk tom for strøm helt uten forvarsel... og, jeg skal møte en vennninne på Oslo S, og jeg vet ikke hvor, også er jeg allerede forsinket... og... ehm, kunne jeg lånt telefonen din?

Hun skulle av på neste stopp. Men, jeg var i det minste i gang! Etter fire ganske nervøse samtaler, fant jeg til slutt en ung jente med blondt hår, som smilte og ga meg iphonen sin! Jackpot! MEN, jeg hadde jo fremdeles ikke nummeret... og hun hadde ikke datatrafikk. Det endte med at jeg fant en litt eldre kar som bare snakket engelsk lenger nede i vogna. HAN hadde datatrafikk. Og, tror dere ikke jeg fikk søkt opp nummeret, ringt venninnnen min, avtalt møtested og sagt fra om at jeg ble litt forsinket?

HAH, og her tror man at man bor i en følelsesløs hovedstad hvor alle bare tenker på seg selv. Så feil kan man ta! I løpet av denne t-bane-turen fikk jeg mange smil, og flere var interessert i å prate om at de hadde opplevd lignende situasjoner, og hvor avhengig man blir av disse smarttelefonene. Det ble faktisk en ganske hyggelig opplevelse! 

Kun 10 minutter senere møtte jeg venninnene mine, og vi reiste videre til butikkåpningen til Mardou & Dean (ELSK!) på Aker Brygge! Der var det stor discokule i taket, og masse mennesker i godt humør. Baren var åpen hele kvelden, og vi ble i rimelig godt humør hele gjengen, for å si det sånn! 

Slenger med noen kornete mobilbilder fra kvelden! Haha, selvfølgelig ikke tatt med min egen mobil, men det får duge! 

Sånn kan det gikk! Vi ble nok litt høylytte da vi avsluttet kvelden med en pizza på Olivia klokka tolv, men det får bare være! Slike kvelder ute med den nærmeste vennegjengen trumfer alt, så jeg sovnet med et stort glis rundt munnen! I dag er formen litt redusert, men det stopper meg ikke i å snart sette snuten ut mot nok en venninnekveld, men denne gangen i sofakroken, og med en film snurrende på TV-en.

Noen av dere som skal ut på dansegulvet i kveld?

- Katinka <3

4 kommentarer

NA

30.11.2014 kl.21:51

Hørtes ut som en herlig kveld! ;) Akkurat sånn det skal være. God advent!

-NA, nymfoman sexblogger

Style That Shit

02.12.2014 kl.15:08

NA: Takktakk! God advent til deg også! Snakk om herlig og original blogg!

04.12.2014 kl.22:58

Tips: jeg sliter ogs med det at telefonen dør av kulde..

da er trikset så enkelt som å legge den inn i jakken, lomma, hanskene/vottene eller bare holde den godt i den ene hånden og stryke over (som om du varmer opp en person) veldig raskt, og etter hvert vil den være såpass varm at du får den på igjen! ;)

Style That Shit

04.12.2014 kl.23:37

Anonym: haha, takk for tipset! Skal prøves neste gang!;)

Skriv en ny kommentar

hits