Kvalitetstid!

21.06.2015 - 21:44 Ingen kommentarer

Hei og hopp!

Herregud for en helg dette har vært! Jeg har nemlig tatt med dama hjem til Lillehammer for litt kvalitetstid med familien, men det har søren meg vært full pupp og full rulle hele veien. Vi har vært på Lillehammerdagene, trasket i byen, feiret bursdag, klappet geiter på Barnas Gård, og generelt bare vært sosiale. Skal si helga fikk bein å gå på, for å si det sånn! Lover å oppdatere dere mer om det senere, men akkurat nå skal jeg faktisk skrive litt om hva som skjedde på fredagen, før jeg satt meg på toget til Lillehammer.



Da fikk jeg nemlig endelig booket en skikkelig kvalitetsdate på hele to timer med kjære Kristin! Haha, dere skjønner det at denne frøkna har om mulig enda flere baller enn meg i lufta om dagen, og da blir det plutselig vanskelig med en kaffe i ny og ne. Men, nå er jeg endelig ferdig med eksamen, og vi klarte å presse inn en lunsjdate i agendaen! 

Jippi, og hæla i taket! Det er noe som er så utrolig godt med det å være sammen med noen som er så engasjerte i det de driver med, og som får til alt de driver med! Jeg mener, har dere fått med dere hva denne dama gjør? Ikke bare driver hun en egen klesbutikk som går så det suser, men hun har søren meg også kjøpt seg egen leilighet, drifter en superblogg, og generelt bare er superkvinne! 

Nei, jeg tar av meg hatten og hele pakka. Det jeg egentlig skulle frem til var imidlertid at det er så utrolig deilig med slike påfyll i hveradgen! Små øyeblikk med mennesker som får deg til å le, og som inspirerer deg! La sommeren bli full av slike øyeblikk, akkompagnert av grilling, tennis (min nye hobby, mer om det senere), og nakenbading! Juhuu! 









Boktips: Dager med blå himmel

16.06.2015 - 19:31 Ingen kommentarer

Heisann, folkens! Som jeg tidligere nevnte, så er jeg jo ferdig med skolen. Noe som resulterer jeg at jeg for første gang på flere år, faktisk har FRI når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg fikk endelig muligheten til å åpne skjønnlitterære bøker for min egen del igjen, og i løpet av to dager hadde jeg lest ut en bok. Det føltes vanvittig herlig! Men, vet dere hva som var enda herligere? Det at boka var noe så sinnsykt herlig, morsom, trist og fin! 

Derfor tenkte jeg at jeg skulle komme med et tips til dere, og anbefale dere boka "Dager med blå himmel", skrevet av Jennifer Niven.



I boka møter vi to tenåringer som går siste året på videregående. Theodore Finch, bare kalt Finch, er skolens bråkmaker og pøbel. Violet var tidligere skolens mest populære jente, men etter at søsteren hennes Eleanor døde i en bilulykke har hun trukket seg tilbake. Finch er opphengt i døden, og møter Violet i det hun skal til å hoppe fra avsatsen til klokketårnet på skolen. Sammen utvikler de to et spesielt forhold, men er det egentlig nok til å få døden til å ta avstand?

Det er flere bøker som har forsøkt å skildre psykiske lidelser, selvmord og døden på forskjellige måter, men det er få som får det til så genuint og rørende som denne boka. Til tross for at hovedkarakterene i boka ikke har fylt atten år, så blir jeg kjent med de som om de skulle vært voksne mennesker. De er ikke redusert til hormonforstyrrede kvisete ungdommer, men skildret som følelsesmessige voksne mennesker, med en interesse for poesi, litteratur, verdensrommet og Virginia Wolf. 

Jeg skal innrømme at jeg var skeptisk de første førti sidene av boka. Finch var vanskelig å få grepet på, men så snart du blir kjent med ham, så aksepterer du ham akkurat som den spinkle, bleke og noe forstyrrede gutten han er. Til å begynne med smilte jeg meg gjennom boka med en god følelse i magen, men innen den var ferdig satt jeg og gråt så høylytt at Rikke (venninnen jeg bor sammen med) måtte komme inn for å se om alt var bra med meg.

Jeg pekte bare på boka, lot tårene renne, og leste videre. Helt til siste ord, og la den fra meg med et sukk. Dette er et mesterverk av en bok, både litterært og handlingsmessig! Jeg anbefaler denne lett videre til alle som er ute etter en litt annerledes og sterk kjærlighetshistorie.

For, selv om denne boka også handler om død, så handler den hovedsaklig om den store kjærligheten.

Terningkast: 6

Ferdig utdannet, med forfatterkontrakt under armen!

14.06.2015 - 13:57 2 kommentarer



GOD SOMMER, alle sammen! Herregud, det har skjedd så vanvittig mye siden sist, at jeg vet da søren hvor jeg skal starte. Det har seg nemlig slik at da jeg fikk et fulltidsvikariat hos Side2 tidlig i januar, så var jeg hellig overbevist om at jeg fint klarte å møte på jobb hver eneste dag, studere på fulltid ved siden av, OG holde bloggen i drift.

Vel, det viser seg at uansett hvor mye man ønsker noe, så har den menneskelige kroppen en viss grense for kapasitet. Så... noe måtte gi tapt. Med tanke på at en bachelorgrad i journalistikk (som nå forresten er overstått med glans) og en fulltidsjobb virket viktigere enn denne bloggen, ble den nødt til å gå. Trist, ettersom bloggen var noe av det jeg trivdes best med, men det måtte bare bli sånn.

Nå er jeg imidlertid tilbake! Jeg er ferdig utdannet, har fått drømmejobben, verdens nydeligste kjæreste ved navn Mari, og en intensjonsavtale med Fontini om utvgivelse av bok! Jeg trenger kanskje ikke fortelle dere at ting går ganske så greit? Jeg er faktisk blitt en av de der irriterende menneskene som ikke har noe å klage over. Jess, så får vi se hvor lenge det holder! ;)

Til dere som fulgte med på Cola-prosjektet jeg blogget om tidligere, så kan jeg informere om at jeg søren meg har gått 61(!) dager uten Cola (med unntak av den ene gangen jeg fikk omgangssyken, og måtte ha litt pepsider, koffein og sukker). Planen var jo egentlig å gå 62 dager, men nå har jeg jo ikke lyst på den kullsyreholdige sukkerlaken lenger!

Tror søren meg jeg utvider utfordringen til 100 dager, så ser vi hvordan det går!

Vel, det var det. Jeg kommer tilbake med litt andre ting senere, ville bare oppdatere dere med noen freshe sommerbilder, og fortelle dere hva som har skjedd siden sist!

Klem!

Det hele er en konspirasjon!

24.04.2015 - 21:36 Ingen kommentarer

Okei... så, det har faktisk gått ni dager siden jeg tok min siste colaslurk, and I still feel like crap! Haha, neida, nå ljuger jeg. Jeg føler meg faktisk  en smule bedre. Jeg tenker ikke lenger på Cola med en gang jeg våkner, men det kommer fremdeles noen sug i løpet av dagen som er så ille at jeg faktisk vurderer å gjemme meg under pulten mens jeg drikker Cola i smug.

Jeg takker min mor, eller en hvilken som helst annen høyere makt, for at jeg har den viljestyrken jeg har. Hvis ikke hadde jeg gått til innkjøp av en hel kasse med Cola, lagt meg under dyna, og vinket farvel til verden for lenge siden.

MEN, fra spøk til alvor... enkelte fristelser er verre enn andre, og vet dere hvilke det er? Det er de som kommer helt uanmeldt. Reklamene på T-banen har jeg blitt vant til, og det å spise middag uten Cola ved siden begynner stadig å gå lettere.

Det å møte på en ensom cola-boks i kjøleskapet på jobb, helt uanmeldt, er en annen historie...



Som dere ser var det ikke nok med en Cola-boks. Neida, de hadde søren meg akkompagnert det med store, saftige kakestykker, bare for å gjøre opplevelsen komplett. Der var jeg på vei opp for å lage meg noen knekkebrød med skinke, men jeg ble faktisk så sur at jeg snudde og gikk ned igjen, uten mat. Haha! 

Så, på veien tilbake, dukket det opp flere colaflasker. Uansett hvor jeg snudde meg dukket de opp, på hver eneste jævla kontorpult.

Så, nå har jeg altså bestemt meg for at det hele er en eneste stor sammensvergelse! Jeg ser for meg at kollegene mine har konspirert, og nå plantet diverse fristelser rundt omkring i miljøet mitt, for å se meg sprekke. Men DEN GANG EI! 

Hahaha! Okei, på tide å gi seg, men skjønner dere greia? En ting er å gå forbi brushylla på butikken, når du er forberedt på at den kommer til å være der, en annen ting er bakholdsangrep. Jeg er ikke forberedt på å finne colabokser stående rundt i kontorlandskapet. De skiller seg ut, og trekker meg til seg som en slags magnet. Damn you!

Jeg avslutter innlegget med et bilde av en Cola-boks som dukket opp på settet vi filmet her om dagen.

KLEM! 

En cocaholikers bekjennelser

21.04.2015 - 21:29 5 kommentarer

Så, jeg er på min sjette brusfrie dag, og det begynner faktisk å peke litt oppover igjen. Jeg mener, i natt drømte jeg faktisk ikke om Cola, og jeg tenkte ikke på den deilige brusen før klokka slo fire, og jeg sto i rulletrapa ned til Stortinget T-bane stasjon etter jobb. Så, det må jo kalles fremgang.

Vel, derfor tenkte jeg at jeg skulle dele noen punkter jeg nå går gjennom daglig. Det har seg nemlig slik at det å brått slutte med Cola gir deg noen problemstillinger og irritasjonsmomenter man kanskje ikke tenkte over tidligere.

 

Cola går til ALT - ingenting er godt uten Cola

Okei, dette er faktisk et av hovedproblemene mine. Jeg mener... for meg så passer virkelig ALT best med Cola. Én ting er jo matretter som taco, Grandiosa, burger og annen typisk Cola-mat, det vil nok de fleste være enige om at passer best sammen med brus. MEN, her kommer sjokket... jeg klarer heller ikke spise rekesmørbrød, brødskive med markell i tomat eller tunfisksmørbrød uten Cola. Altså... for meg passer Cola bedre sammen med reker enn hva hvitvin gjør! Det er jo helt merkelig, jeg skjønner det. Eller, det vil si... jeg skjønte det når alle rundt meg fortalte hvor sinnsykt sært det var. 

Så, saken er egentlig den at tanken på å spise en varm middag uten Cola ved siden av rett og slett er absurd for meg. Joda, jeg kan spise frokostblanding eller andre melkebaserte ting uten å få lyst på Cola, men stort sett ALT ANNET vekker lysten på Cola for meg. Looking on the bright side... ettersom tanken på Grandis, Mc Donalds eller frysepizza uten Cola rett og slett er stusselig, ender det med at jeg ikke spiser noe av det! Haha, så jeg ender jo med og heller velge knekkebrød med leverpostei, ettersom det står bedre sammen med et glass vann. Så NOE positivt kommer det vel ut av det hele?

 

Jeg har hodepine

Ja, det er helt sant. Hvem hadde trodd at mangel på Cola kan gi deg hodepine? Men, jeg har faktisk dobbelt så mye hodepine nå enn det jeg hadde før jeg sluttet med Cola. Kan noen vennligst fortelle meg hva dette kommer av? Jada, det har sikkert noe med sukkeret og koffeinen å gjøre, men likevel... hodepine? Det sier vel noe om at det egentlig er like greit å slutte først som sist! 




Cola inneholder koffein - koffein gjør deg våken

Når vi først prater om koffein... hva i all verden har skjedd med energinivået mitt? Her har jeg alltid skrytt av at jeg ikke er avhengig av kaffe eller koffein, men så viser det seg at grunnen til at jeg aldri har hatt behov for kaffe er at jeg har fått all koffeinen jeg trenger fra Cola. Haha, så, nå står jeg her med skjegget i postkassa. Jeg gjesper gjennom hele dagen, og jeg har plutselig behov for hele to timer ekstra med søvn. Får satse på at det stabiliserer seg så snart avhengigheten gir seg.

 

Det å "ta et glass ute" har mistet magien

Haha, her kan jeg benytte anledningen til å unnskylde min kjære tålmodige kjæreste, Mari, som måtte overleve sytingen min når vi skulle sette oss ned for å ta et lite glass i sola. Allerede på T-banen ned hadde jeg lagt en slagplan. Ettersom jeg ikke kunne drikke Cola, iste eller annen brus, kunne vi sette oss på Fridays. Der har de nemlig sangria, og det er en stor slager her i gården! Det eneste problemet var at det var flere enn oss som hadde tenkt at Fridays var en god idé, så uterestauranten var full av solslikkende og tilfredse gjester. Litt slukøret gikk vi til Grand Hotel, og satt oss utenfor der i stedet.

På dette tidspunktet var jeg innstilt på Sangria. Vi leste gjennom menyen, som ikke overraskende besto av vin, bobler, brus og iste. Null sangria, og heller ingen mulighet for å lage kunne den stakkars servitøren fortelle etter at jeg hadde mast hull i hodet på ham om at det kun krevdes litt rødvin, appelsin og sitron. Haha! Det endte med at jeg satt furtent og sippet til cideren min, mens jeg skulte tilbake mot Fridays. Det å skulle ta et glass ute har rett og slett blitt for komplisert for meg! Stakkars Mari! Haha, takk for at du holder ut med meg innimellom, kjære! 



De har søte og freshe reklamer overalt. OVERALT!

Åh, jeg pleide å elske disse reklamene. Du vet de filmene, hvor det plutselig dukker opp en superhelt, eller der hvor 1000 ungodmmer har en fest, for å reklamere for Cola Zero? Eller hva med alle plakatene rundt i byen, hvor de har bidler av Avicii og Rita Ora som drikker Cola med teksten "Du kan kysse Rita Ora"? Eller... reklamen over alle reklamer... COLABILEN! Julereklamene, den fantastiske musikken. Haha, det er jo søren meg overalt! 

De er på internett, på kino, i gata, på T-banen, drikkeautomater i butikken. Egne små frysere foran kassa på butikken. Altså, er det rart det blir enkelt å plukke med seg en ekstra Cola når man er ute av døra?

 

Jeg har innsett at jeg er som en narkoman

Det at alle disse punktene er et reelt problem for meg har fått meg til å innse hvor avhengig jeg faktisk er. Man sier jo at det å slutte med sukker er like vanskelig som å slutte med heroin. Det er noe jeg alltid har ledd av før, men nå begynner jeg faktisk å tro på det. Og vet dere hva som er enda verre? Jeg begynte dette innlegget med å skrive hvor mye bedre det gikk i dag. Etter å ha skrevet dette innlegget? Not so much! Jeg tenker bare på kullsyren, den deilige og søte, men forfriskende, smaken. Jeg tenker på følelsen jeg får av å drikke en iskald Cola på glassflaske, med en liten sitronbit oppi. 

Oh my god. Det å skrive om det har fått meg til å tenke på det, og nå ser det ut som jeg blir nødt til å hoppe i seng med et skikkelig Colasug after all. Snakk om uflaks! 

 

PS: Noen av dere der ute som har tips til ting som hjelper mot avhengighet?

KLEM! 

Colaprosjektet

19.04.2015 - 14:05 Ingen kommentarer

Mitt navn er Katinka Sletten, og jeg er en Cocaholiker. Det hele begynte med en uskyldig samtale i lunsjen på jobb. Vi hadde samlet oss rundt et lite rundt bord i kantina, og begynte å diskutere forskjellige matvaner og livsstiler. Noen spiste lite, andre spiste mye. Noen spiste til faste tidspunkter, mens andre spiste litt som det passet dem. 

Jeg har egentlig aldri tenkt over det før, men da jeg begynte å prate om matvanene mine, gikk det opp for meg at jeg drikker usedvanlig mye Cola. Altså, jeg har alltid visst at jeg er over gjennomsnittet glad i brusen, men jeg har aldri forstått hvor omfattende det egentlig er. Det var først da jeg fikk spørsmålet "hvor mye Cola tror du at du drikker om dagen, i gjennomsnitt?", og jeg måtte tenke meg om før jeg kom fram til at det sannsynligvis var et sted mellom en halv og en hel liter, at jeg virkelig forsto jeg hadde et problem.

Jeg tenkte meg om, og innså at jeg egentlig ikke spiser varme store måltider, eller en skikkelig lunsj, uten å ha et glass iskaldt Cola til. Jeg synes rett og slett ikke maten smaker det samme uten det ene colaglasset. Og folkens... vet dere hvor mye sukker det er i en halvliter med Cola? 53 gram! Det er ene og alene mer sukker enn jeg skal ha i meg i løpet av en dag. Hvis vi dobler dette antallet, og i tillegg legger til sjokoladebitene jeg gjerne koser meg med på kveldstid, og generell mat i løpet av dagen? Vel, jeg trenger kanskje ikke fortelle dere at det slettes ikke ser bra ut.


Så, det var der og da... rundt dette kantinebordet at jeg tok en impulsiv avgjørelse jeg både er glad og frustrert for at jeg tok her jeg sitter tre dager senere. Jeg skal leve helt uten Coca Cola i 62 dager. 62 DAGER!! Jada, det er sikkert noen av dere som tenker at dette ikke er noe problem, men folkens... dette er like ille som det å skulle slutte og røyke. Jeg er jo rett og slet avhengig av sukkeret og koffeinen. Det blir som et slags dop.

Jeg har faktisk begynt å få abstinenser. Jeg er i dårligere humør, har konstant vondt i hodet, og er mye trøttere enn jeg pleier å være. Herregud, er det ikke skummelt at det brune sukkervannet kan ha en så stor innvirkning på hele den fysiske formen min? Vel, nå skal jeg i alle fall en gang for alle se hvilken innvirkning dette vil få for meg.

Spørsmålet jeg sitter med er jo om jeg i det hele tatt vil føle noen bedring. Vil jeg etter 62 dager føle meg friskere? Vil jeg gå ned i vekt? Vil jeg se sunnere ut? Nå er det viktig å understreke at jeg slettes ikke skal gjøre noen andre livsstilsendringer for å bedre resultatet. Jeg skal ikke slutte å spise hamburgere om jeg får lyst på det (selv om det slettes ikke er like fristende uten iskald Cola), og jeg skal ikke begynne å trene mer.

Enhver livsstilsendring vil derfor være et direkte resultat av Coladrikkingen. Og JO, forresten, jeg får heller ikke lov til å erstatte det med annen brus eller andre hjelpemidler. Jeg mener... om jeg nå begynner å drikke kaffe eller svart te med masse sukker er jo hele poenget borte. Det vil jo gi noe av den samme effekten som cola. Så, absolutt all drikke som inneholder mye sukker og koffein er herved kastet ut vinduet. Foreløpig i 62 dager, så får vi se hva som skjer etter det.

Ettersom jeg ikke har hatt tid til å oppdatere dere med vanlige snaps fra hverdagen de siste ukene, vil denne bloggen være reservert Colaprosjektet de neste to månedene. Noe annet har jeg nemlig ikke tid til! Det skjer så mye! Men, om dere vil følge meg gjennom gode og dårlige dager i dette brusprosjektet, er dere hjertelige velkommen til å gjøre det her! 

KLEM! 

Oppskriften på perfect skin!

13.03.2015 - 00:09 3 kommentarer

Okei! Sååå, jeg har fortalt dere om denne mirakelkuren tidligere, men for dere som ikke husker det jeg snakket om, skal jeg friske opp minnene deres. Jeg tok nemlig med meg Rikke ned i Oslo Hudpleieklinikk i dag, da jeg dro for å møte hudterapeuten Eli Holme Lie, som egenhendig har reddet huden min det siste året.

Altså, da jeg første gang kom trampende inn til Eli hadde jeg urenheter på både hake, kinn og rundt nesevingene. Det hadde blitt en vane for meg at jeg så ut som et rødflekkete monster når jeg fjernet sminken. Det var imidlertid før jeg oppdaget at med rett behandling, og riktig bruk av produkter, så kunne så godt som alle urenhetene forsvinne! Hah! 

Bildet over her har jeg vist dere før, men det til venstre er altså meg rett før den første behandlingen fant sted. Det til høyre er meg fire uker etter behandlingen. Begge bildene er helt uten sminke! Hah, så... ja... det sier vel egentlig sitt. Jeg kunne egentlig bare avsluttet innlegget her, for bilder sier mer enn tusen ord? Men, dessverre er jeg litt for glad i å skravle, så jeg forteller dere litt om hvorfor Dr. Schrammek er så bra for dere uansett! 

Da jeg kom inn til min aller første behandling sleit jeg mye med kviser på haka, og irritasjon rundt nesevingene. Jeg vet det høres for godt ut til å være sant, men bare tre dager etter mitt første besøk var søren meg alt jeg hadde av urenheter forduftet som dugg for solen! Kvisene som gjorde vondt, og de små "knoppene" som dukker opp i tide og utide hadde snudd, og tatt veien hjem. Huden min var en helt annen! 

Og vet dere hva? Nå er det sju måneder siden jeg tok min første behandling, og jeg har søren meg like fin hud fremdeles! I mellomtiden har jeg ikke engang vært innom hudpleiesalongen for å ta en ny peeling. Alt jeg har gjort er å bruke vidunderproduktene til Dr. Schrammek! 

Men, i dag dro jeg altså tilbake, ikke bare for min egen del, men for Rikke, som de siste månedene har slitt med stadig dårligere hud. Hun har fått masse akne, og generelt mye urenheter i ansiktet. Jeg tenkte at Greenpeel kanskje kunne hjelpe henne, men var noe usikker på resultatet hun ville få, ettersom jeg selv ikke var like "alvorlig" angrepet da jeg prøvde det for første gang.

Og, folkens... det er HER jeg blir så sykt imponert over hva disse produktene egentlig kan utrette. Altså... Rikke var pokker meg et helt nytt menneske etter behandlingen. Huden hennes var glattere, kvisene hadde roet seg ned, og hun klarte ikke å slutte og stirre på seg selv i speilet. 

- Jeg er helt frelst! sa hun, mens hun studerte porene sine.

Og dette var rett etter behandlingen. Disse urtene vil legge seg under huden, og arbeide ved å trenge seg ned og tvinge all "driten" opp til overflaten i hele fire dager. Det er det som er så unikt med Greenpeel. Det er helt naturlig, men klarer å trenge langt ned i huden din, uten å ødelegge den, som mange kjemiske behandlinger gjør.

Selv med den sterkeste behandlingen opplever du ikke å flasse mer enn mellom to til fire dager, hadde du valgt en kjemisk peeling kunne du faktisk endt opp med å flasse i flere uker! Og let´s face it... det er det ingen som er keen på! 

Dette er Green Peel:

Ettersom alle ingrediensene i Green Peel er naturlige, og er satt sammen for å holde huden i balanse, er dette produkter som kan passe til absolutt alle hudtyper. Null tull! Du kan bruke det om du har eksem, sensitiv hud, eller bare generelt sliter med urenheter. I Korea var det faktisk en fyr som brukte behandlingen til å lege et stort kjøttsår, og det fungerte som bare rakkern! 

Ingrediensene er kort og greit satt sammen for å skape en balanse, og det er nettopp det de gjør, uavhengig av utgangspunkt. 

Green Peel er altså behandlingen (jeg tok den lette varianten, kalt "party peel", mens Rikke tok den noe tyngre varianten, kalt "Energy Peel"). Og sammen med denne er jeg blitt AVHENGIG av dagkremen til Dr. Schrammek som heter Special Regulating Cream. 

I tillegg til at disse produktene er antibakterielle, legende, og fjerner urenheter, er de også fantastiske mot aldring og tap av spenst, for dem som måtte være interessert i det.

PS: Selv om dette er helt naturlige ingredienser, så kan det være enkelte hudtyper som er allergiske mot enkelte ingredienser. Ta derfor turen innom en hudlege før du bytter ut hle hudpleie-garderoben din, om du har sensitiv hud. 


Produktene jeg bruker daglig:

Pure Skin Cleansing Foam - PH-nøytralt renseskum som renser grundig. 330 kr. 

Super Rich Tonic - Styrker syrekappen etter rensing, og etterlater huden myk, glatt og pleiet til neste behandling. 385 kr.

Special Regulating Cream - Beroligende og avkjølende dag- og nattkrem, som også er antiseptisk og betennelsesdempende. 530 kr.

Hydra Force Eye Fluid - Fuktighetskrem som også fjerner hevelser under øynene. Øker elastiteten og har oppstrammende effekt. 569 kr. 

Og forresten... dette er overhodet ikke et annonsesamarbeid, eller noe jeg har blitt betalt for å skrive! Det er simpelthen bare en hudpleieserie jeg har blitt så hektet på, at jeg nekter å bruke noe annet. Jeg har fått tilbud om samarbeid med store hudpleieaktører, og takker nei, rett og slett fordi jeg vet at ingenting er bedre enn Dr. Schrammek. 

Jeg ville følt meg uærlig om jeg anbefalte dere noe annet. Dette er det beste, og det kan også Rikke skrive under på etter i dag.

Noen av dere som har prøv det?

KLEM! <3

 

En helt vanlig dag på jobben

11.03.2015 - 23:54 Én kommentar

- Hva har så du gjort på den glamorøse jobben din i dag?, kan jeg ha venner som spør ertende om jeg kommer drassende hjem på noen poser med produkter, etter en lang dag på kontoret.

Og i det siste har jeg begynt å legge merke til at flere spør om det. Flere jeg ikke kjenner også. De lurer på hva i all verden man egentlig gjør, når man jobber som journalist for det som er Norges største kvinnemagasin på nett. Svaret på det? Absolutt alt mulig! 

Jeg tenkte at for å illustrere et eksempel, skal jeg nå fortelle dere om dagen jeg hadde på kontoret i dag. Selv om alle dager selvfølgelig ikke innebærer både treningsøkter, videoshoots av Cola-flasker og snodige saker, er det søren ikke langt unna. Så, here we go... 

Dagen startet både glamorøst og slitsomt. Det kommer helt an på øyet som ser. Sammen med helt ville damer som tok kneløft opp til puppene, ble jeg presset inn i lokalet til Sport1, hvor Nike holdt en aldri så "liten" treningstime (det fantes ikke noe lite eller mildt med den treningstimen der! Jeg var død etter fem minutter. Da var det bare 25 igjen...). Så da sto vi der som en flokk matchende neongule påskekyllinger.

Selv om lårene mine ikke var så fan av kneløftene, så var de sykt fan av de freshe og mønstrede tightsene. GUD! Hvem sa at treningstights ikke kan brukes på shopping? Skoene var forresten ikke så dumme de heller. Og dere... den nye BH-en til Nike? Den omfavner puppene dine. Jeg har aldri prøvd en diggere trenings-bh! Anbefales.

Maten var heller ikke så dum, og magen min satt pris på å få servert foccacia med reker, egg, salat og majones. Naturell youghurt med müsli og smoothie. Så, jeg ser den... det er luksus å få servert såpass digg mat på morgenkvisten, og å få muligheten til å teste treningsklærne på ubestemt tid. 

Deretter satte jeg kursen mot kontoret. Jeg skulle søren meg hatt et bilde av meg der jeg forsøkte å suge opp alt av sommersol, samtidig som jeg balanserte smoothien og yoghurten i hver sin hånd, dra opp adgangskortet til kontoret, OG prate i telefonen. Jeg må ha vært litt av et syn.

I alle fall... på kontoret skrev jeg derimot en sak om kroppsfokus, og ikke minst om den viktige saken Ashton Kutcher tar tak i når han klager over at det ikke finnes stellebord på de offentlige herretoalettene i USA (fint vi tar tak i de store verdensproblemene. Men hey, likestilling!). 

På morgenmøtet diskuterte vi barndommens godteri, kunstig søtning, smertestillende medisiner til barn og Paradise Hotel. Vi skal ha plusspoeng for mangfold. 

Så, folkens... kommer vi til et prakteksempel av det jeg kommenterte tidligere i saken: jeg gjør virkelig alt mulig. Jeg er en kamufleringspotet. I det ene øyeblikket satt jeg og diskuterte motesaker med Line, og om hvilken jeans som egentlig er best.

Deretter skriker Kjersti fra andre enden av rommet.

- Jeg så en kjempekul Cola-video! Kan ikke vi lage vår egen video av dette?

Vi kastet oss selvfølgelig rundt. Og før vi visste ordet av det var vi ute på dypt kreativt vann. Ideen var grei nok i seg selv, men det fantes jo ikke noe videoutstyr. Og vi måtte ha en timelapse, da fungerte ikke speilrefleksen jeg hadde i bagen. Hva med GoPro? Nei, det lå hjemme. Vi kunne filme noen minutter med speilrefleksen hvert femte minutt, speede opp klippet, og redigere sammen? Nei, det ville ta for lang tid å redigere. Macen lå hjemme.

Pokker. Vi skrinla ideen. Før jeg kom med et forslag.

- Iphonen har jo en timelapse-funksjon. Om kameraet står stille og lyset holder, burde det funke. 

Vi highfivet hverandre for løsningsorientert tenking, og løp ned til butikken for å kjøpe en halvliter Coca Cola. Deretter var det neste problem... vi måtte ha strøm, og vi måtte ha et stativ til iphonen, slik at den sto oppreist og støtt gjennom hele filmingen. Pokker. Hva endte det med?

En provisorisk løsning som innebar å stable alt på toppen av minikjøleskapet i redaksjonen (det var en stikkontakt til telefonlading der), og deretter stable bøker (og ikke minst... en pakke IKEA-knagger) i høyden for å få riktig høyde til kameraet. Stativet? Det laget vi ved hjelp av saks og tape. 

HAH! Er ikke det kreativt, så vet søren meg ikke jeg. Hva filmen går ut på kan jeg nesten ikke røpe før den legges ut på Side2.no, så følg med i de nærmeste dagene fremover! ;)

Hva skulle jeg frem til med dette innlegget? Hverdagen hos Norges største kvinnemagasin på nett er så mye mer mangfoldig enn man vil klare å forestille seg. Ingen dag er lik, og jeg vet aldri hva som venter rundt hjørnet når jeg kommer på jobb. Det å skulle skrive om mote, skjønnhet og klikksaker innebærer så mye mer enn man tror. Det handler like mye om kreativitet og nye synsvinkler som noe annet.

Spør du meg kan ikke det ovenfor beskrives som åtte "kjedelige timer foran kontorpulten", men heller et helt eget lite eventyr. Jepp! Peace out! 

KLEM! 

Et fashionabelt intervju

09.03.2015 - 02:12 Ingen kommentarer

Bak lukkede dører på Ballroom, med en gul duk på bordet, og saltstenger servert sammen med fersk ananas, møtte jeg Englands største make-up artister for noen dager siden. Sam og Nic Chapman, søstre og businesspartnere. Med svimlende 190 MILLIONER visninger på Youtube.

Hah, det er noe å drømme om det, tenker jeg. Sminkevideoen jeg og Rikke lagde for noen måneder siden er snart oppe i et par hundre. Så, da er det kanskje like greit at jeg finner levebrødet mitt et annet sted, er det ikke? Jeg tror ikke denne Youtube-tilværelsen er noe særlig for meg after all.

MEN, folkens... herregud for noen livlige, sjenerøse og fantastisk hyggelige damer! Man skulle virkelig ikke tro at disse to har sminket supermodeller som Lily Donaldson, og jobbet for Chanel under moteukene i Paris. Ikke fordi de ikke er dyktige nok, men rett og slett fordi de er så sinnsykt... vanlige! På en god måte. På den måten at dere etter ti minutter føles som venninner, og på den måten at du ikke er redd for at de skal dømme den stammende engelsken din.

Så, jeg trenger kanskje ikke fortelle at intervjuet ble vellykket? De 15 minuttene strakk seg en smule lenger, og da jeg gikk ut av rommet var jeg slett ikke tappet av energi, men heller fylt med en ny innsatsvilje, og et smil som rakk herfra til månen. 

Jeg er egentlig den jenta som alltid har brukt den samme eyelineren fra H&M (du vet den billige til 39,90,-? Ja, den ja...), også har jeg lagt den langs vippene, smæsjet på litt mascara, og sagt meg ferdig med det. Jeg er med andre ord ikke hun som sitter to timer foran Youtube for å lete etter en ny og inspirerende måte å legge øyenskyggen på, men disse jentene fikk meg faktisk til å ville se på sminketutorials på Youtube! 

Hahaha, dere som kjenner meg vet at det faktisk sier en del. Dere som ikke kjenner meg... tro meg på mitt ord - det er ikke sminken jeg er ute etter, men disse jentene er faktisk så søte og underholdende i seg selv, at det søren meg er verdt tittingen uansett! Og DET sier sitt! 

Så, det endte opp med å bli flere saker. Den ene er allerede postet på Side2.no, og kan leses her. Resten får dere nesten vente i spenning på (for det skjer jo selvfølgelig ikke noe som er viktigere og som dere gleder dere mer til? Sant, vel?). 

Og jo, forresten... sorry for at jeg poster innlegget så sent! Haha, jeg eier jo virkelig ikke døgnrytme om dagen, og tenkte at klokka to en søndagsnatt var et utmerket tidspunkt å stikke innom på. Haha, nei... jeg burde ta et hint. På tide å legge vekk både kjeks og ost, skru av Playstation, og legge meg under dyna.

Vi snakkes, fine folk! <3

Prosjekt: Totalrenovering av rom

03.03.2015 - 22:26 Én kommentar

Hahah, HEI alle fine venner! Tror dere jeg har hatt noen surrealistiske uker, eller? Jeg har nemlig blitt profesjonell maler, sparkler og interiørdesigner siden sist gang vi snakket. Det er i alle fall ikke langt unna! 

Jeg vet ikke om dere har sett noe særlig bilder her hjemmefra før? Jeg tviler på det, og det er faktisk med god grunn. Dere skjønner det at vi har levd i en leilighet med påskegule vegger året rundt, og tapet som bobler seg så mye at man ikke lenger vet hva som er luftbobler og hva som er vegg. Men, hey, for 100 kvadratmeter i Bogstadveien finner man seg i det meste, sant?

Det var først da leien gikk opp i pris at vi bestemte oss for at nok er nok, og tok saken i egne hender. Så, da sto vi der da. Jeg, Rikke, en falleferdig gardintrapp og et spann med maling. Hahaha, så... jeg har dasset rundt i joggebukser med malingsflekker, stiv nakke, og med fett år. Med andre ord... ikke spesielt bloggvennlig. 

MEN, nå folkens... NÅ er søren meg rommet mitt så bloggvennlig som bare pokker! Hahaha, har tatt noen bilder av det ferdige resultatet til dere.

SÅ, nå har jeg endelig et stort og lyst rom, hvor jeg har absolutt alt jge trenger for å være lykkelig! Hah, og jeg synes jammen det reflektererer personligheten min (som er en smule splittet) også. Jeg har et eget stoort og deilig kleshjørne, en egen liten stue med de FIRE hellige spillkonsollene mine, og en egen velfylt bokhylle til den lille litteraturnerden i meg.

Snakk om luksus! Hva synes dere? :D

KLEM! 

It´s Britney, bitch!

12.02.2015 - 23:28 5 kommentarer

OH MY GOD! Herrejesus og alt mulig annet man kan si! Har dere sett de nye bildene fra undertøyskolleksjonen til Britney Spears? Den som er beregnet til sommeren 2015?! Holy macaroni! 

Det er ingen tvil om at "the bitch is back", for å si det sånn. Det formelig ryker av bildene! Ikke bare er Britney (uten tvil!) tilbake til sitt originale selv (og det ser så forbaska bra ut at jeg har lyst til å hoppe opp og ned i ekstase!!), men undertøyet er også fantastisk.

Altså... det hvite settet med halvkorsetten og hoftholdere, i heldekkende snøhvitt, er bare så sinnsykt yummy! Jeg MÅ ha det. Jeg har egentlig aldri forstått greia med hvitt undertøy, og er egentlig mer fan av svart og rødt, men det undertøyssettet der i helhvitt skal jeg søren meg rocke fletta av! 

Så... da overlater jeg rett og slett resten av snakkingen til disse steamy bildene! 

Altså, HELLO! Noen andre som har tenkt til å ta turen innom Change Lingerie?

KLEM! 

hits